Database for kvenske stedsnavn under arbeid

(11.2.09) Hva heter Kirkkoniemi og Naavuono på norsk? Kjennskapen til gamle stedsnavn er blitt dårligere, ikke minst når det gjelder stedsnavn fra minoritetsspråk.

Kvensk stedsnavntjeneste arbeider nå med en database for kvenske stedsnavn. Hensikten er å formidle en viktig kulturskatt som i dag i stor grad bare eksisterer som arkivmateriale utilgjengelig for folk flest, og å friske opp kunnskapene om de mange tusen kvenske stedsnavna, som har en lang tradisjon her i landet.

Bakgrunn
De eldste dokumenterte kvenske stedsnavna i Nord-Norge som vi kjenner til, er fra slutten av 1500-tallet, for eksempel Naavuono (Kvænangen) og Lemmijoki (Lakselv). Her er navna skrevet med finsk ortografi, slik kvensk også ellers skrives. Kvenske stednavn finnes særlig i Nord-Troms og Finnmark i dag. De kvenske stedsnavna brukes helst når man snakker kvensk eller finsk, og er ofte ikke kjent utenfor språkbrukerkretsen. Noen navn er likevel mer kjent, også i våre naboland, for eksempel Kirkkoniemi (Kirkenes), Pykeä (Bugøynes), Vesisaari (Vadsø), Pyssyjoki (Børselv) og Tromssa (Tromsø). Det kvenske navnetilfanget består av både egne nydannelser og navn som vitner om kontakt med nabospråka samisk og norsk. Mange steder har både kvensk, samisk og norsk navn.

Stedsnavnmaterialet
Den største samlinga av kvenske stedsnavn, mer enn 12 000 navnesedler, finnes i Forskningscentralen för de inhemska språken i Helsingfors. Denne samlinga utgjør hovedkilden i databasen. Sentralt stedsnavnregister (SSR) er Norges nasjonale register for skrivemåten av stedsnavn i offentlig bruk. Registeret har i dag mer enn 1000 kvenske stedsnavn med vedtatte skrivemåter etter lov om stadnamn, og SSR er også en viktig kilde for databasen. I tillegg har Kvensk stedsnavntjeneste utført mindre innsamlinger, og det finnes en del navnemateriale i offentlige arkiv og i private navnesamlinger. Det er et mål å få registrert så mye som mulig i den nye databasen.

Stedsnavndatabasen
Det er nå designet et enkelt brukergrensesnitt som skal gjøre data tilgjengelige for allmennheten. Her skal en kunne søke på for eksempel kommune, norsk og kvensk parallellnavn. Databasen har også opplysninger om den kvenske uttalen og bøyningsformen, om tradisjon tilknytta navn, om lokalitetstype og samiske parallellnavn. Treffene kan sorteres. Man får utfyllende informasjon om et oppslag ved å klikke på det. Det er per i dag 6215 poster i databasen. Det gjenstår ennå noe arbeid med den tekniske sida og en god del arbeid med å kvalitetssikre materialet og legge inn nye navn. Etter planen skal deler av databasen bli tilgjengelige for publikum i løpet av 2009.

 

Mer informasjon om databasen kan du få hos Irene Andreassen (irene.andreassen(a)hifm.no). 

 

 

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter