Fullt hus på språkkafé

(6.11.08) Språkkafeen som ble organisert av Språkrådet 3. november, var godt besøkt. Her kan du få noen smakebiter fra det som ble sagt på denne første språkkafeen.

Mandag 3. november 2008 iniviterte Språkrådet – ved fagrådet for samfunn og høyere utdanning – til språkkafé (åpent debattmøte) på Litteraturhuset i Oslo. Temaet var St.meld. nr. 35 (2008–2009) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk, særlig det som gjelder språk og språkbruk i næringslivet og i universitets- og høyskolesektoren. Programmet var satt opp med en paneldebatt og innlegg fra salen. Det kom fullt hus, med 120–140 frammøtte. 

Fullt hus på språkkaféI panelet satt Grete Faremo, som er tidligere Microsoft-direktør og statsråd, Cathrine Holst, sosiolog fra Universitetet i Oslo, Trine Skei Grande og May Hansen fra Stortingets familie- og kulturkomité og Sylfest Lomheim, direktør i Språkrådet. Ordstyrer var Trond Andreassen fra fagrådet. Her er noen smakebiter fra det som ble sagt på denne første språkkafeen:

Ifølge Grete Faremo må bedriftene ha verdiskaping i fokus, og de inntar ofte en pragmatisk holdning til språk. Språkmeldingen er viktig og god, og vi trenger både en aktiv språkpolitikk og språkpolitisk debatt. Hun viste til at hensyn som medbestemmelse og likestilling og miljø- og samfunnsansvar har slått igjennom i bedriftene etter først å ha møtt motstand. Slik vil det også gå med språkpolitikken. Det gjelder å appellere til bedriftenes stolthet.

Grete Faremo og Cathrine HolstCathrine Holst var opptatt av at universitetsansatte som er i en meritteringsfase, i dag har alt å vinne på å bruke engelsk. Mye av forskningen bør jo publiseres på engelsk, men systemet for premiering av publisering – «tellekantsystemet» – gjør det vanskelig å hevde norsk som fullverdig akademisk språk for den som ønsker det. Språkmeldingens tiltak mot domenetap er for svake. Tildelingskriteriene i «tellekantsystemet» må justeres og bevilgningene økes. Vi trenger norskspråklige tidsskrifter og norske forlag på øverste nivå, som utløser større midler. 

Trine Skei GrandeTrine Skei Grande, saksordfører for språkmeldingen, sa at det foregår noe positivt ute blant folk, og at framtiden vil bli flerspråklig, med økt toleranse for språk som en del av identiteten og interesse for flere språk enn engelsk. Skolen må få gode lærere i både fremmedspråk og norsk. Hun var positiv til en språklov og var også glad for forslaget om å anerkjenne tegnspråk. Ved universitetene bør det opprettes språksentre, og en må se på stimuleringsordningene.

May Hansen sa at dette er den første helhetlige språkdebatten siden 1970, og at alle innspill er viktige. Språkmeldingen inneholder svært mange gode tiltak. Bedrifter og universiteter og høyskoler trenger en balanse mellom fremmedspråk og norsk. Norsk sikrer kvalitet og tjener demokratiet og forbrukerne. Mange er nå åpne for å diskutere en språklov. Hansen var også glad for at Nordisk råd nå har vedtatt å styrke bruk av nordiske språk i de nordiske land.

Sylfest Lomheim understreket at framtiden for norsk avhenger av holdninger og politikk. Av tiltakene trakk han fram satsing på terminologi og fagspråk, anerkjennelse av tegnspråk, Språkrådet som rådgivende organ i spørsmål om minoritetsspråk og satsing på en språkbank. Han trodde mer på stimulering i næringslivet enn i akademia, der det trengs reguleringer.

I den åpne debatten kom forslaget om en språkbank først opp. Det ble spurt om staten risikerer å bruke store midler på noe som næringslivet kan utvikle sjøl, og om hvem som skal ha pengene – språkforskerne eller språkbanken. Å opprette en språkbank dreier seg om å lage en infrastruktur, ble det svart, og dette tar staten ansvar for til og med i USA. Den norske språkbanken opprettes dessuten i nært samarbeid med universitetsmiljøene.

Flere pekte på behovet for språksentre ved universiteter og høyskoler. Det ble sagt at godt oversettelsesarbeid krever betydelige midler. Det trengs støtteordninger for norskspråklige lærebøker for høyere utdanning, men meldingen nevner ikke økte bevilgninger. Også tolkning er dyrt, og det er problem for den faglige kvaliteten at så mange lett går over til (dårlig) muntlig engelsk straks det deltar noen som ikke kan et skandinavisk språk. Når det gjelder «tellekantsystemet», var flere kritiske, men det ble svart at systemet ikke har skapt tendensen til å bruke engelsk, her er det heller behovet for merittering som driver utviklingen framover.

Når det gjelder språkbruk i bedriftene, trengs det arenaer for dialog og debatt. Det er mulig å lære mye av næringslivet om hva som skaper engasjement, og næringslivet kan sjøl være med på å utvikle gode ordninger og rutiner, ble det sagt.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter