Vitnemål

En betydning av vitnemål som vi finner i ordbøkene, er ‘vitneutsagn’. I juridisk sammenheng brukes nok i dag oftest andre ord om dette – om vitner i retten heter det gjerne at de avgir forklaring. Men vi finner fortsatt vitnemål brukt om ulike typer forklaringer, for eksempel slike som blir avgitt i muntlige høringer. I disse dager skrives det mye om James Comeys vitnemål eller forklaring for Senatets etterretningskomité i USA.

Et vitnemål kan også være en bekjennelse i religiøs forstand, men her er nok vitnesbyrd mer brukt.

Vi er vant til å tenke på et vitne som en person som uttaler seg om noe vedkommende har erfart. Historisk sett er likevel denne betydningen sekundær. På norrønt er vitni nemlig et utsagn, en forklaring om noe. Fortsatt i dag finner vi denne betydningen i et fast uttrykk som å bære vitne om noe. Går vi enda lenger tilbake, ser vi at vitne henger sammen med verbet vite.

Hva så med etterleddet -mål? Dette kommer av norrønt mál, som har sammenheng med verbet mæla ‘bruke stemmen, tale’. Mål kan bety ‘taleevne’, som i miste mål og mæle, og det kan også brukes synonymt med språk, som i sammensetningene bokmål, talemål og morsmål. Men mål kan også være ett konkret utsagn, en muntlig beskjed eller en sak man har på hjertet. Hvis noen bærer fram et mål, fører de fram en sak eller et ærend. Vi finner denne betydningen av mål for eksempel i klagemål, søksmål, skriftemål og spørsmål – og altså i vitnemål.

Publisert 9. juni 2017