Sykkel
Ordet sykkel er trolig et forkortet lån av engelsk bicycle, som er laget av det latinske ordet bi ‘to’ og det greske kyklos ‘hjul’. Ordet syklus har den samme språklige opprinnelsen som sykkelhjulet, og fellesnevneren er naturligvis noe som gjentar seg med rundgang.
På dansk og svensk skriver man cykel. I Norge skrev vi cykle, cykel og cykkel før vi i 1917 norvagiserte skrivemåten til sykkel. Men sykkelidretten er fremdeles organisert i Norges Cykleforbund, med navn og skrivemåte fra stiftelsesåret 1910. Som kortform av organisasjonsnavnet brukes likevel sykkelforbundet, med moderne rettskriving.
Det er vanlig å regne den tyske baron Karl von Drais som oppfinner av sykkelen. Han presenterte i 1817 en sparkesykkel med sete: dresinen (jf. jernbanetralla med samme navn og samme oppfinner). En typisk moderne sykkel har som kjent to jevnstore hjul og blir drevet framover ved kraftoverføring fra pedaler via et kjede til bakhjulet. Det var briten H.J. Lawson som i 1876 tok patent på denne såkalte sikkerhetssykkelen. Mot slutten av århundret kom den til å avløse velocipeden – eller «veltepetteren» – som hadde pedalene festet rett på et svært forhjul slik at rytteren ble sittende høyt til værs.
I et moderne samfunn som det norske er det juridisk definert hva en sykkel er, nemlig et «[k]jøretøy som drives frem ved trå- eller veivanordning» (forskrift om krav til sykkel § 1).
---
Foto: Trond Gausemel – Andreas Leknessund under sykkel-VM i Bergen 2017
Del denne siden
