Sluttere

No image

Utdanningsdirektoratet melder i en nypublisert statistikk at tallet på sluttere i videregående opplæring er relativt stabilt: Rundt 4,5 % av norsk ungdom i videregående skole gir seg før fullendt løp. At ungdom faller fra, er neppe noe nytt, men hvor nytt er ordet vi bruker for å beskrive dem som dropper ut?

På 1990-tallet var sluttere de som stumpet røyken. De siste ti årene har ordet endret seg og betegner nå nesten utelukkende skoleslutterne. Kortformen sluttere er kanskje ikke like selvforklarende som det sammensatte ordet, men begge substantiv er avledet av verbet å slutte. Denne måten å lage substantiv av verb på er produktiv i språket vårt; på skolen finner vi også sliterne og skulkerne, som leksikografisk har lengre tradisjon i språket vårt, men som altså ikke går like drastisk til verks som slutterne.

På engelsk heter de dropouts. Verbfrasen å droppe ut har vi laget etter engelsk mal. Siden å droppe ut av skolen er noe ganske annet enn å slutte (som jo også betegner det som skjer når skolen faktisk er slutt), dominerer verbfrasen i omtalen av det ungdom gjør, når de gir seg før utdanningsløpet er fullført.

Danmark og Sverige bruker det engelske substantivet og har ordet med i sine deskriptive ordbøker. Termen har aldri offisielt vært en del av norsk normering, selv om ordet er hyppig brukt også i norsk tekst fra midten av 1960-tallet og fram til i dag. Språkrådet anbefaler, kanskje ikke så overraskende, den norske termen framfor den engelske.

 

Publisert 1. september 2017

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter