Razzia/rassia

No image

Ordet razzia betydde opprinnelig ‘plyndringsferd, straffeekspedisjon’. I våre dager blir en razzia helst utført av politiet eller andre myndigheter med sikte på å finne kriminelle personer, ulovlige varer, dokumenter som er viktige for straffesaker, eller annet. Ordet kan også skrives rassia.

Razzia har arabisk opphav og har kommet inn i norsk via fransk. Allerede på 1800-tallet utførte franskmennene ulike former for razzia for å kontrollere folkegrupper i koloniene i Nord-Afrika. Vanlig uttale på norsk er [rassia], men noen uttaler det [ratsia]. Det er ikke nødvendig å uttale ordet med -ts-, for dette er ikke et ord med -zz- som er lånt fra italiensk, slik som pizza. Det opprinnelige, arabiske ordet har ikke vært uttalt med -ts-.

De to skrivemåtene razzia og rassia har vært sidestilte i norsk rettskrivning de siste 60 årene, men razzia er fremdeles vanligst.

I Norge utførte politiet en god del razziaer i forbudstida (1916–1925), men begrepet ble nok først allment kjent og fryktet blant nordmenn i 1940–1945, da den tyske okkupasjonsmakten gjennomførte tallrike brutale razziaer i jakten på motstandsfolk.

I straffeprosessloven brukes ordet ransaking.

Et karakteristisk trekk ved politistaten, slik som vi også har lært den å kjenne under okkupasjonen, er den utstrakte bruk av husundersøkelser, foretatt på grunnlag av en mer eller mindre løs mistanke, undertiden helt på måfå (rassia). Som en reaksjon mot dette system har mange frie konstitusjoner i den ene eller den annen form gitt uttrykk for prinsippet om boligens ukrenkelighet. vår egen grunnlov erklærer i § 102: 'Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle Tilfælde.'

 

Publisert 13. april 2018

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter