Pokémon

Pokémon Go er et spill der spillerne skal finne og fange Pokémon-figurer som dukker opp på telefonskjermen. Figurene ser ut som om de fins i virkeligheten, og spillerne må ut i nabolaget for å lete etter dem. Spillet topper for tida listene over de mest nedlasta appene, og også i Norge flokkes folk rundt steder der figurene er å finne.

Pokémon ble lansert i 1996 av det japanske firmaet Nintendo, da som spill til konsollen Game Boy. Siden har konseptet spredd seg til de fleste medietyper. Ordet Pokémon er laga i japansk som sammentrekking av pokettomonsutā, som er det engelske pocket monster ‘lommemonster’ i japansk språkdrakt. Dette er et eksempel på et teleskopord, dvs. et ord som er danna av deler av flere ord. Andre slike ord i norsk er motell (motor + hotell) og stagflasjon (stagnasjon + inflasjon).

Når vi på norsk skriver Pokémon og mener fenomenet eller spillet, bør vi følge den skrivemåten eierne av varemerket bruker, med stor P og med aksent over e-en. Merk at denne aksenten ikke markerer trykk eller lengde; den er der for å vise engelsktalende at e-en ikke er stum.

Når vi bruker ordet pokémon som generell betegnelse på de forskjellige figurene i dette universet, er det et fellesnavn, og da bør det ha liten forbokstav. Som de fleste substantiv vi låner inn, får pokémon hankjønn på norsk. Ordet kan bøyes som et vanlig hankjønnssubstantiv, bokmål en pokémon – pokémonen – pokémoner – pokémonene, nynorsk ein pokémon – pokémonen – pokémonar – pokémonane. Aksenten over e-en kan her også sløyfes, etter regelen som sier at alle aksenter i fellesnavn er valgfrie på norsk.

---

Foto: Topher McCulloch – Pokémon Go Takes Chicago (Lisens: CC BY-SA 2.0).