Plast(ikk)

Kortformen plast skal ifølge Norsk riksmålsordbok (Kunnskapsforlaget) komme fra svensk, der det etter andre verdenskrig var lansert som alternativ for det engelske plastic, i betydningen ‘kunststoff’. Etter boka Nyord i norsk 1945–1975 (Universitetsforlaget) er det eldste eksemplet med plast fra 1950, men i tillegg til kortformen har også den lengre formen plastikk (jf. engelsk) vært i bruk og levd side om side med plast i lang tid. Når plastikk betyr det samme som plast, blir ordet uttalt med trykk på første stavelse og tonelag 1 (som tida).

I Bokmålsordboka og Nynorskordboka finner vi ikke plastikk i betydningen ‘kunststoff’, bare plast.  Derimot har vi et annet ord med skrivemåten plastikk og betydningene ‘formende kunst, bildehoggerkunst, modellering’ og ‘kunsten å bevege seg vakkert’. Dette ordet blir uttalt med trykk på andre stavelse og kan føres tilbake til fransk plastique. Både det engelske plastic og det franske plastique har opphav i gresk plastikos ‘som kan formes’.

Språkrådet anbefaler å rette seg etter skillet mellom plast og plastikk. Vi har også ført opp de to ordene i ei liste over ord og uttrykk som ofte blir blandet sammen.

---