Plast(ikk)

No image

Plast i naturen har blitt et alvorlig miljøproblem. Språklig sett er forskjellen mellom kortformen plast og langformen plastikk det mest iøynefallende. Er det egentlig noen forskjell?

Kortformen plast skal ifølge Norsk riksmålsordbok (Kunnskapsforlaget) komme fra svensk, der det etter andre verdenskrig var lansert som alternativ for det engelske plastic, i betydningen ‘kunststoff’. Etter boka Nyord i norsk 1945–1975 (Universitetsforlaget) er det eldste eksemplet med plast fra 1950, men i tillegg til kortformen har også den lengre formen plastikk (jf. engelsk) vært i bruk og levd side om side med plast i lang tid. Når plastikk betyr det samme som plast, blir ordet uttalt med trykk på første stavelse og tonelag 1 (som tida).

I Bokmålsordboka og Nynorskordboka finner vi ikke plastikk i betydningen ‘kunststoff’, bare plast.  Derimot har vi et annet ord med skrivemåten plastikk og betydningene ‘formende kunst, bildehoggerkunst, modellering’ og ‘kunsten å bevege seg vakkert’. Dette ordet blir uttalt med trykk på andre stavelse og kan føres tilbake til fransk plastique. Både det engelske plastic og det franske plastique har opphav i gresk plastikos ‘som kan formes’.

Språkrådet anbefaler å rette seg etter skillet mellom plast og plastikk. Vi har også ført opp de to ordene i ei liste over ord og uttrykk som ofte blir blandet sammen.

 

Publisert 11. mai 2018

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter