Kyjiv – Kiev

No image

Når vi skal skrive om den ukrainske hovedstaden på norsk, kan vi enten bruke det ukrainske navnet Kyjiv eller det russiske Kiev.

Ukraina er det nest største landet i Europa målt i areal og det åttende største målt i folketall. Landet er i mediebildet i forbindelse med presidentvalget.

Det offisielle språket i landet er ukrainsk, men også russisk er mye brukt mange steder, særlig i øst og sør. Både ukrainsk og russisk er østslaviske språk, og de er forholdsvis nær beslektet. Begge språkene skrives med det kyrilliske alfabetet.

På ukrainsk skrives navnet på hovedstaden i landet Київ, og det uttales [kyjiw]. Bokstaven [w] står her for samme lyd som i engelsk wait. Etter de offisielle transkripsjonsreglene for ukrainsk gir dette stavemåten Kyjiv på norsk, og Språkrådet gjorde nylig vedtak om at navnet skal skrives nettopp slik. Tidligere skulle navnet staves Kyiv, men denne stavemåten var ikke i tråd med transkripsjonsreglene og fikk ikke fram at navnet uttales med j.

På russisk heter byen Киев, med uttalen [kijef] når ordet står alene eller det kommer en ustemt lyd rett etter. Også her er det altså en j, men stavemåten Kiev uten j er så etablert på norsk at det ikke er grunn til å endre den. På norsk har det vært vanlig å bruke de russiske navnene på byer og steder i Ukraina, men de ukrainske formene – som altså er de offisielle – kan selvsagt også brukes. På Språkrådets liste over utenlandske stedsnavn er begge variantene oppført hele veien.

Navnet Kyjiv blir gjerne satt i sammenheng med personnavnet Kyj. Legenden om brødrene Kyj, Sjtsjek og Khoryv, som skal ha grunnlagt byen, finner vi i den østslaviske Nestorkrøniken. Det er velkjent at det var tett kontakt mellom Skandinavia og Kyjiv fra 800-tallet av, da Kievriket ble etablert med sterk medvirkning av skandinaviske vikinger som de historiske kildene kaller «rus».

 

Publisert 5. april 2019

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter