Kohort

No image

Da barnehagene åpnet i forrige uke, var det bestemt at barna og de voksne skulle deles i faste, mindre grupper for å hindre covid-smitte. Disse gruppene skulle ifølge en veileder fra Utdanningsdirektoratet kalles kohorter. Språkrådet var ikke rådspurt om ordvalget. Vi ville ha tilrådd noe mer allment, som gruppe, lag eller en sammensetning med et av disse ordene.

Mange foreldre stusset over den uvante ordbruken, og noen av dem tok kontakt med Språkrådet. Enkelte kjente ordet kohort bare fra Asterix (som betegnelse på en romersk hæravdeling), mens andre husket det fra samfunnsfagtimene, og da i en litt annen betydning enn hos romerne og Utdanningsdirektoratet. Vi ser nærmere på fagtermen nedenfor og sammenligner den med Udir-varianten.

Det statistiske kohortbegrepet

I befolkningsstatistikken er kohort en innarbeidet fagterm for en gruppe av personer med felles kjennetegn. Den mest typiske kohorten er alderskohorten, som gjerne består av folk som er født samme år. Et årskull er altså en slags kohort. Barn med noenlunde samme fødselsvekt er en annen. 

Ordet brukes også «mer generelt om en gruppe mennesker som blir fulgt med gjentatte datainnsamlinger over et visst tidsrom i vitenskapelige undersøkelser» (Store norske leksikon).

Uansett: I motsetning til gruppene i barnehagen er typiske kohorter i statistiske kohortanalyser ikke konkrete grupper med relasjoner mellom medlemmene. De er oftest kategorier (abstrakte grupper) av mennesker som har en egenskap felles. Satt på spissen: De samhandler ikke.

Utdanningsdirektoratets bruk av ordet kohort – om en liten, samhandlende gruppe med friske mennesker, sammensveiset til praktiske formål (i dette tilfellet smittevern) – virket altså litt fjern også for mange fagfolk. Men den var ikke tatt ut av lufta. Den var i alle fall delvis bygd på etablert smittevernterminologi.

Kohort i medisinsk sammenheng

I epidemiologien («farsottforskningen») opererer man i utgangspunktet med det samme kohortbegrepet som ellers i samfunnsvitenskapen, jf. Audun Øyri, Medisinsk ordbok, 2. utg. 1992:

kohort [...] gruppe av individ som har eit felles statistisk særkjenne, t.d. alder, til bruk i epidemiologiske eller andre slags sjukdomsundersøkingar

I Store norske leksikon er begrepet litt åpnere:

Kohortstudier er innen epidemiologi studier der man følger en gruppe mennesker (en kohort) over tid og ser hvem som utvikler sykdom.

Men i praktisk smittevernsammenheng har det utviklet seg betydninger som legger seg delvis på tvers av de andre. Ordet brukes om grupper av pasienter som behandles og pleies for seg på en institusjon, jamfør dette sitatet fra Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer:

I en lærebok fra 1994 finner vi definisjonen ’gruppering av barn og pleiepersonale etter infeksjonsstatus’. Og i en fersk veiledning fra Helse Bergen står dette om selve kohorten:

En kohort er en gruppe pasienter smittet / mistenkt smittet med samme mikroorganisme.

Vurdering og alternativ

Pasient- og smittevern-kohorter er altså konkrete grupper som er fysisk samlet og atskilt fra andre. Men selv med smittevernbrillene på er det vanskelig å se at begrepet kohort skal kunne dekke de faste gruppene med friske og aktive smårollinger og voksne. Kanskje må man trekke inn noe av det romerske kohort-begrepet (minus det militære aspektet) for at brikkene skal falle på plass.* Sett med vanlige samfunnsfaglige briller virker begrepsbruken mystisk, og for alle uten relevante fagbriller virker den bare fremmed.

Den nye og kreative ordbruken har skapt unødig mye friksjon både i begrepsapparatet og i kommunikasjonen mellom det offentlige og foreldrene. Her har ikke mottakertilpassing vært prioritert.

Vi håper på en rask språklig omgruppering. Vi hører allerede at «kohortene» omtales som grupper på folkemunne. Hvis disse gruppene skulle kollidere språklig med andre slags grupper (slik kohorten kolliderer med andre kohorter), står ordet lag til rådighet. Og hvis ingen av ordene er spesifikke nok, kan man heller bruke kreativiteten til å finne et passende forledd.

Hvis det er for sent å gjøre noe, håper vi at dette kan være en påminnelse for andre myndigheter om å kvalitetssikre nye ord som de vil bruke i kommunikasjonen med borgerne.

---

* Dette kalte vi i en tidligere versjon av teksten å se ordet med «Asterix-briller» (utenpå smittevernbrillene). Etter innspill fra et par lesere som mente det var uforståelig, har vi justert formuleringen.

Publisert 28. april 2020

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter