Jury og lagrette

Ordet jury er nok bedre kjent blant folk flest enn lagrette. Vi har lånt det fra engelsk, som i sin tur har lånt det fra gammelfransk. Ordet er beslektet med det latinske verbet jurare ‘sverge, ta i ed’. En jury er en gruppe med lekfolk som deltar i rettsavgjørelser ved å svare på bestemte spørsmål, oftest om skyld i straffesaker. Når det er tale om utenlandske forhold, må vi bruke ordet jury.

I det norske rettssystemet har juryen altså vært kalt lagrette. Slik er ordet forklart i Bokmålsordboka:

lagrette m. (norrønt lǫgrétta femininum, av lag-)
1 om eldre forhold : utvalg av et lagting [...] som blant annet tolket loven
2 gruppe på ti lekmenn som avgjør skyldspørsmålet i straffesaker i lagmannsrett, jury 

Varianten lagrett er satt opp som synonym i ordbøkene, men i domstolloven og straffeprosessloven er det lagrette som har vært brukt. På nynorsk heter det ei lagrette, altså hunkjønn, som i norrønt (eventuelt ein lagrett).

Rettshistorikeren Knut Robberstad skriver på s. 145 i boka Rettssoga (Universitetsforlaget, 1976) om lagretten på norske og islandske ting i middelalderen: «Det ligg i namnet at lagretta skulde «retta» eller «døma» lovi, og det må helst tyda: avgjera kva lovi segjer og fastsetja nye lovbod.»

Det er fort gjort å blande sammen ordene lagrette (og lagrett) og lagmannsrett. En lagmannsrett er en domstol som er ankeinstans i saker som har vært behandlet tingrettene. I Norge er det seks lagmannsretter. Det heter altså lagmannsretten om selve domstolen, men lagretten (eller lagretta på nynorsk) om den nå avskaffede juryen. En huskeregel er at selve domstolene har ordet lagmannsrett i navnet: f.eks. Borgarting lagmannsrett.

Publisert 7. september 2018