Jamstillingsvedtaket

No image

Tirsdag 12. mai er det nøyaktig 135 år siden Stortinget gjorde vedtak om å «sidestille det norske Folkesprog» med «det almindelige Skrift- og Bogsprog», eller å jamstille skriftspråkene nynorsk og bokmål, som vi ville sagt i dag. Jamstillingsvedtaket slo fast at bokmål og nynorsk er likeverdige målformer som skal være jamstilte skriftspråk i forvaltninga.

Det var Ivar Aasen som gjorde grovarbeidet med å utforme det nynorske skriftspråket på attenhundretallet. Grunnlaget var materiale han hadde samlet fra dialektene. Med Norsk Grammatik (1864) og Norsk Ordbog (1873) gav han landsmålet (som nynorsken het før 1929) en fast form – som riktignok har blitt endret flere ganger siden. Fram til 1880-åra var landsmålet et skriftspråk med få brukere, og det var ingen som fikk opplæring i det på skolen.

Da vedtaket om jamstilling ble fattet i 1885, var det 78 stortingsrepresentanter som stemte for, alle fra Venstre, og 31 som stemte mot, alle så nær som to fra Høyre.

135 år etter jamstillingsvedtaket har over en halv million nordmenn nynorsk som førstespråk. Dette gjør nynorsk til et stort og godt etablert språk på verdensbasis.

Nå har du lest et sammendrag av en artikkel i Statsspråk 4/2013. Vil du vite enda mer om hvordan nynorsk ble offisielt språk, kan du lese denne artikkelen på norgeshistorie.no og denne på lokalhistoriewiki.no.

 

Publlisert 12. mai 2020

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter