Diabetes

No image

14. november markerte vi Verdens diabetesdag. Dagen ble offisiell FN-dag i 2006, etter at FN-resolusjonen om diabetes ble vedtatt, men den har vært markert siden 1991. Anslagsvis 422 millioner mennesker har diabetes i verden i dag – 230 000 i Norge – og for dem er hver dag en diabetesdag.

Det medisinske navnet diabetes (mellitus) har vi fått fra gresk διαβήτης (diabētēs) gjennom latin. Termen kan oversettes med ‘det som passerer’. Forleddet dia- betyr ‘tvers igjennom’. Adjektivet mellitus kommer fra latin mel ‘honning’ og betyr ‘(honning)søt’. Sjukdommen er kronisk og finnes i flere former, og den vanligste er diabetes type 2. Felles for de ulike formene er at blodsukkeret svinger og må reguleres av den som har sjukdommen.

Tidligere var det vanlig å kalle sjukdommen for sukkersjuke. Bruken av dette norske ordet har gått kraftig ned de siste 20–30 åra, i tråd med ønsket til dem som selv har diabetes. Riktignok finnes det norske ordet fremdeles i flere ordbøker og medisinske oppslagsverk, men det oppfattes i dag som både folkelig, foreldet og fordomsfullt.

Har du diabetes, produserer ikke kroppen hormonet insulin selv, eller den regulerer ikke stoffskiftet godt nok. Hormonet har fått navnet sitt etter latin insula, som betyr ‘øy’. Stoffet dannes nemlig i cellene som kalles de langerhanske øyer i bukspyttkjertelen. En person med diabetes kan oppleve å få eller ha insulinføling – eller bare føling. Uttrykket beskriver kroppens varsel om fall i blodsukkernivået, og uten tilførsel av glukose kan personen i slike tilfeller få insulinsjokk. Mangel på insulin kan i verste fall føre til diabeteskoma, som tidligere gjerne ble kalt sukkerslag. Også dette ordet regnes i dag som foreldet.

 

Publisert 17. november 2017

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter