Byregjering

No image

Byrådet i Oslo har vedtatt å kalle seg byregjering. Saken ligger nå hos bystyret.

Enkelte norske byer og fylker har en såkalt parlamentarisk modell. I stedet for bystyre og formannskap har de aktuelle byene bystyre og byråd. Mens et formannskap er et utvalg av bystyret, svarer byrådet langt på vei til regjeringen på nasjonalt nivå, der opposisjonen ikke er representert. 

Den statlige modellen

Hele modellen ligner altså den vi har på nasjonalt nivå, med Storting og regjering. «Byrådet er en slags regjering» har vært brukt som forklaring på organisasjonsformen. Det melder seg stadig sterkere krav om å bruke de samme betegnelsene fast på kommunalt nivå som på nasjonalt. Vi har tidligere også fått henvendelser med ønske om å kalle bystyrer og kommunestyrer byting/kommuneting fordi det svarer til Storting.

Pedagogisk pluss

Det gode med begge forslagene er at de tilbyr mer gjennomsiktige betegnelser i lys av det velkjente paret regjering og Storting. Mye ville talt for dem hvis vi skulle begynt med blanke ark. Språkrådet har uttalt seg slik på Twitter: «Rent språklig er byregjering en god idé fordi det blir tydeligere for folk hvilken myndighet dette organet har.» Ordet byregjering er da også like gammelt som selve ordningen med parlamentarisk modell. Det har hele tiden vært brukt forklarende om denne modellen.

… og minus

Navneendringen i Oslo kan også ha noen mindre pedagogiske sider. Noen ord om styre først, fordi det er en skjult side av denne saken. Med tanke på at regjering er styring, kunne bystyre vært vel så passende på regjeringsnivået som på tingnivået. Det var nære på at -styre i kommunestyre/herredsstyre/bystyre ble skiftet ut med -ting en gang mellom 1905 og den andre verdenskrigen. Men når disse styrene ikke forsvant fra loven, fikk vi forlenget en innarbeidet ordbruk med to–tre mannsaldre. Folk er vant med bystyre. Det må veie tungt, uansett hva som måtte være det teoretisk ideelle. Og uten ting på lokalt nivå får vi en språklig sett enbeint lokal parallell til en tobeint nasjonal modell.

Ordet byråd i den moderne betydningen er riktignok yngre og mindre innarbeidet enn styre-ordene er på sin side. Men det har noen tiår bak seg, og det fungerer noenlunde.

Kostnad og vinning

En reform har alltid overgangskostnader. Én av dem vil kunne være forvirring omkring forholdet mellom byråd og byregjering. Det samme organet vil ha ulik betegnelse på ulike tidspunkt og ulike steder. Vinningen i dette tilfellet vil være at flere umiddelbart forstår hva en byregjering gjør.

Viktige navnereformer skjer gjerne i forbindelse med en lovrevisjon. I en slik sammenheng kunne det også vært verdt å se nærmere på ordet formannskap. Og ikke minst kunne vi få slått fast hvor bindende ordbruken i loven er, noe de lærde strides om i dag.

 

Publisert 12. februar 2016

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter