Under 20 kuldegrader

Hva betyr «under 20 kuldegrader»?

Om vinteren er det kaldt i Norge, ofte kuldegrader, og temperaturen kan variere en hel del. Folk er opptatt av dette. Men hva er «over» og hva er «under» når en diskuterer temperaturer? Noen mener at «under 20 kuldegrader» er kaldere enn 15 kuldegrader, andre mener at det er mildere.

Tallet 20 er høyere enn tallet 15, og ut fra det skulle en tro at 20 kuldegrader er «over» 15. Men en slik tankegang gir riktig språkbruk bare når det er varmegrader. Når det blir kuldegrader, blir temperaturen lavere jo flere grader kaldt det blir (og dermed jo høyere antall kuldegrader vi opplever). Det er altså ikke antall grader i og for seg som ligger høyt eller lavt når vi snakker om høye og lave temperaturer eller sier at temperaturen stiger og synker.

På de gamle utetermometrene med loddrett kvikksølvsøyle så en dette direkte. Kvikksølvet utvidet seg når temperaturen steg, og da beveget søylen seg oppover, mens den gikk nedover når temperaturen sank og kvikksølvet trakk seg sammen. Det kan nok være dette som opprinnelig lå til grunn for at vi i dag snakker om lave og høye temperaturer osv. Samtidig kunne en lese av antall grader på termometeret, der 40 kuldegrader gjerne var (nesten) helt nederst.

Hva temperatur er, må egentlig forklares naturvitenskapelig. Det er molekylenes bevegelse i den lufta en måler temperaturen på, som avtar eller øker. Mindre molekylbevegelse svarer til lavere temperatur, og mer molekylbevegelse svarer til høyere temperatur. Det kan ikke bli kaldere enn minus 273,15 grader celsius, som er «det absolutte nullpunkt», da er molekylbevegelsen så godt som opphørt. Når det kalles nullpunktet, er det fordi 273,15 grader celsius er nettopp null grader etter kelvinskalaen, som er en annen skala enn den som er vanlig i Norge (etter den er altså «over» alltid varmere).

Ved Meteorologisk institutt bekrefter de at også deres fagfolk regner 20 minusgrader for å være under 15 minusgrader. Ved plussgrader er det omvendt, her er 20 plussgrader over 15 plussgrader. Og Språkrådet vil anbefale at en bruker «under» og «over» på denne måten når en sammenlikner temperaturer. Mange vil nok også huske at de har lært dette på skolen en gang.

Hvis folk sier at «det er over 15 kuldegrader», når det er for eksempel 20, er dette altså misvisende, skjønt det vel sjelden fører til katastrofe i hverdagen. En forklaring på slik språkbruk kan være at dagens termometre ofte ikke utformes som gradestokker i loddrett stilling, der det er kaldere jo lenger ned man kommer. Da har språkbrukerne ikke lenger noen hjelp i det.

Det var lettere før i tiden. I skolereglementer nordpå kunne det for eksempel stå: «Barna trenger ikke å møte på skolen når det er under 20 kuldegrader.» Dette var noe alle forstod uten videre.

 

Publisert 19. januar 2009

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter