Språkgodt

Fint bakverk med bismak

På tross av alle moderne helsekampanjer betraktes hvetebrød fortsatt som noe udelt positivt gjennom språket. Årsaken er at hvetebakst i tidligere tider var et uttrykk for velstand og ettertraktet luksus i matveien. Varmt hvetebrød er særlig etterspurt og går etter sigende radig unna i handelen, liksom julekake i jula. Vi snakker dessuten om hvetebrødsdager, som er brudeparets første lykketid etter bryllupet.

Det er annerledes med bolle og kake. Boller. Foto: SpråkrådetGjennom disse forlokkende ordene formidler språket en mer variert virkelighetsoppfatning. Når det skal bli andre boller, gis det et løfte om forandring til noe helt motsatt eller annerledes. Noe dårlig kan vendes til noe bedre, men også tvert om. Folk kan mele sin egen kake eller sikre seg sin del av kaka og dermed på negativt vis begunstige seg selv framfor andre. På den annen side kan noe eller noen ta kaka. Da er den ubestridte vinneren kåret!

Kransekaka tar kaka! Den har form av et overflødighetshorn og er lagd av utsøkte ingredienser som mandler og melis. Den er ofte ekstra pyntet på toppen, gjerne med en liten figur som passer til situasjonen, for eksempel av et brudepar i brylluper. Men selv ikke toppen av kransekaka gir utelukkende positive assosiasjoner. Den kan symbolisere det aller beste eller et høydepunkt, men kan også gjennom bruk av ironi representere det stikk motsatte. Vi kan derfor si at julegaver er toppen av kransekaka, men også at på toppen av kransekaka klarte han å svi julesteika.

 


Publisert 5. januar 2011

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter