«Risiko, konto, kolli»

Hvorfor bøyes ikke «risiko» og «konto» likt i flertall? Hvorfor heter det «kolli»i entall?

Risiko og konto

Likheten mellom risiko og konto er at begge ordene har italiensk opphav.

Bøyningen på bokmål er:
en risiko – risikoen – flere risikoer – alle risikoene    
en konto – kontoen – flere kontoer  
el. konti – alle kontoene el. kontiene
Bøyningen på nynorsk er: 
ein risiko – risikoen – fleire risikoar – alle risikoane    
ein konto – kontoen – fleire kontoar 
el. konti – alle kontoane el. kontiane

Forskjellen er at risiko og konto ikke bøyes likt i flertall, og det er rimeligvis det som gjør folk usikre på bøyningen. Usikkerheten er forståelig, for på italiensk ender begge ordene på -i: rischi og conti, og da hadde det ikke vært uventet om de to ordene hadde hatt like endelser i flertall på norsk. 

Det norske bøyningssystemet krever endelsen -er (nynorsk -ar) i de aller fleste substantiver, så det er ikke underlig at former som risikoer og kontoer oppstår. Det som logisk er vanskelig å forstå, er at den italienske flertallsendelsen -i på norsk bare fins i flertallsformen konti.

En gjetning går ut på at det av de to ordene som forekom hyppigst i allmennspråket, etter hvert fikk bare den norske flertallsendelsen, mens det ordet som var mer 'teknisk' (i vid forstand av ordet), beholdt den italienske endelsen ved siden av den norske. I våre dager er konto et allmennord som svært mange av oss bruker veldig ofte. Antagelig skal vi ikke så veldig lang tilbake i tid før dette ordet var temmelig sjeldent i vanlige folks tale. Dessuten er ordet konto knyttet til pengevesenet, og penger gir status. Status gir seg mange utslag, også i språket. De som har hatt sitt yrke i bankvesenet og lignende, har sikkert vært mer tilbøyelige enn folk flest til å bruke formen konti, for det er jo det det «egentlig» heter. Derfor har ordbokredaktørene ment at konti må være med i ordbøkene.

Risiko er noe vi alle kan bli utsatt for, så det ordet er ikke (lenger) så bundet til et bestemt samfunnsområde som konto er til bankvesenet. Mange vil nok synes at flertallsformen risiki, som også forekommer, er en noe spesiell form

En annen sak er at risiko ganske sikkert har kommet inn i andre språk som teknisk term i bankvesenet. Italienerne var tidlig ute med bankvesen, og derfor stammer mange bankord fra italiensk.

Kolli

Et ord til som stammer fra italiensk, og som kanskje opprinnelig har med bankvesenet å gjøre, det også, er kolli.

Bøyningen på bokmål er: et kolli – kolliet – flere kolli  – alle kolliene
Bøyningen på nynorsk er: eit kolli – kolliet – fleire kolli – alle kollia

En tilleggsopplysning i Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner støtter antagelsen over om forskjellen mellom allmennord og fagord. I en parentes opplyses det nemlig at det faglig også kan hete et kollo – flere kolli. (NB kollo er ikke tillatt i rettskrivningen.) Den bøyningsmåten stemmer med italiensk collo – colli. Den norske entallsformen kolli er altså opprinnelig en italiensk flertallsform. At flertallsformen ble til entallsform, kom ganske sikkert av at de som drev med godshåndtering, oftere brukte flertallsformen enn entallsformen. Det ble altså oftere sendt flere pakker sammen enn bare én og én.

Blanda drops

Det at en opprinnelig flertallsform i norsk blir brukt som entall, kjenner vi godt til fra engelske lånord. Eksempler er et drops, et tips, en tanks, en pins, en kaps, og en kjeks. Det siste ordet er opprinnelig engelsk cakes! Det er det ikke lett å gjennomskue når uttalen og skrivemåten er blitt helt norsk! 

 

Publisert 20. oktober 2008

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter