Pinnekjøtt

No image

Kjeledyr til jul

Pinnekjøttet er tradisjonell julemat fra Vestlandet som er blitt mer og mer populær over hele Norge de siste tiårene.

Pinnekjøtt er ribbe av sau (nå oftest av lam) som er saltet og tørket, og eventuelt røykt. Kjøttet vannes ut før det dampes, helst på en rist av bjørkepinner.

Overraskende nok ser det ikke ut til at pinnekjøtt er noe svært gammelt ord, i alle fall er det blitt allment kjent ganske sent. Det er lite «pinnekjøtt» på trykk før krigen. Ordet har i stor grad spredd seg fra Bergen, der man i 1920-åra reklamerte for pinnekjøtt fra bl.a. Nordfjord, Sunnfjord og Voss.

I bøkene Norsk mat og Slaktestell er retten omtalt som pinnesteik (som var mye brukt sørvest i landet før), ved siden av sidesteik o.a. Grensene mot glosteik (kjøttsteikt på glør) er uklare.

Mange steder på Vestlandet heter pinnekjøtt rett og slett ribbe, og det er rimelig, for råvaren er jo saueribbe. Det er mer griserike områder, særlig på Østlandet, som har satt standarden når de fleste i dag automatisk oppfatter «ribbe til jul» som svineribbe.

Det første leddet i ordet pinnekjøtt viser til pinnene i kjelen. (I den grad pinnesteik har vært brukt om glosteikt kjøtt, ikke bare dampet, passer det ikke helt inn i bildet. Riktignok kunne kjøttet være trædd på en pinne, men en slik pinne kaltes helst en tein.)

På nynorsk kan en skrive både pinnekjøt og pinnekjøtt, og på Vestlandet heter det gjerne pinnakjøt.

Det er ikke en skrivefeil for kjæledyr i underoverskriften, for sauen er bokstavelig talt et kjeledyr. Ordet sau er i slekt med å syde ’å koke’ (jamfør preteritum saud på nynorsk), og har en gang i tida betydd ’kokekjøtt’.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter