Pinnekjøtt

Språklig oppskrift på pinnekjøtt

Pinnekjøttet er tradisjonell julemat fra Vestlandet som er blitt mer og mer populær over hele Norge de siste tiårene. Pinnekjøtt er saueribbe som er saltet og hengt, og eventuelt røykt før henging. Kjøttet må vannes ut før det dampes på et underlag av trepinner eller ei rist.

For mange vestlendinger med noen år på baken heter dette faktisk ikke pinnekjøtt, men saueribbe eller bare ribbe. På Østlandet var ribbe av svin (gris) vanligere, og dette het svineribbe – eller rett og slett ribbe. Med andre ord viste ikke ribbe til kjøtt av det samme dyret på Vestlandet som på Østlandet. Vestlendinger mente sauekjøtt, østlendinger svinekjøtt.

I dag har språkbruken utviklet seg slik at de fleste vil skille mellom pinnekjøtt (av sau) på den ene side og ribbe (av gris) på den annen side. (På nynorsk kan en skrive både pinnekjøt og pinnekjøtt, og på Vestlandet heter det gjerne pinnakjøt.) Ribbe er blitt mer og mer ensbetydende med svineribbe. Her spiller det naturligvis en viktig rolle hvilke betegnelser som er blitt brukt i markedsføringen og i mediene.

Overraskende nok ser det ikke ut til at pinnekjøtt er et svært gammelt ord. Det mangler i nynorskordbøkene fra 1800-tallet og første del av 1900-tallet og står heller ikke i Norsk Riksmålsordbok fra 1947, men man finner det i 1940-utgaven av en stor rettskrivningsordbok for bokmål. Det ser ut til at pinnekjøtt er brukt i avisene i alle fall siden ca. 1950.

Derimot hadde vestlendingene noe de kalte for pinnesteik («pinnasteik» i mange dialekter), og det var kjøtt som ble stekt på glør. Det kaltes også glosteik. Flere steder trædde man kjøttstykkene på en pinne, eller en «tein», som det gjerne heter i den sammenhengen. Men ordet pinnasteik brukes også om dampet pinnekjøtt.

Det kan virke opplagt at navnet pinnekjøtt kommer av pinnene man kan dampe kjøttet over, men dette er svært uvisst. At en pinn til å steike over glørne med skulle ha blitt med over i gryta bare i navnet, kan man også sette spørsmålstegn ved. De to forklaringene går heller ikke godt sammen. Det som er lettest å utelukke, er i alle fall at pinnene skulle være selve ribbeina.

Ifølge noen kilder har Bergen vært et spredningssentrum for ordet pinnekjøtt, mens man i mange bygder omkring har fortsatt å bruke ordet pinnesteik (eller sidesteik). Hvis vi forutsetter at det utelukkende var den dampede versjonen av retten som ble brukt i Bergen, kan vi tenke oss at ordet «pinnesteik» virket misvisende og «pinnekjøtt» mer dekkende. Men det er bare en løs hypotese som noen kanskje vil kommentere? 

 

Publisert: 17. desember 2010

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter