Penger på bok

– om uttrykket

Bilde: mynterFor ikke lenge siden fikk svartjenesten i Språkrådet et spørsmål om hvordan journalister bør sitere finansminister Sigbjørn Johnsen på dialekt. Ikke overraskende var det uttrykket «penger på bok» som viste seg å skape hodebry. Siden Johnsen kom tilbake i finansministerposten, har dette uttrykket til stadighet dukket opp igjen i media. Formuleringen går naturligvis tilbake til den tida da folks økonomiske transaksjoner ble registrert i håndskrevne bankbøker, noe som kanskje ikke er like opplagt for yngre språkbrukere som er vokst opp etter nettbankenes inntreden.

Ordet penge (på nynorsk også peng) het pen(in)gr på norrønt. Ifølge Alf Torps Nynorsk etymologisk ordbok fra 1919 er ordets opprinnelse «dunkel». En teori er at det har kommet gjennom vestgermansk fra det latinske pannus, som betyr ’tøystykke, lapp, fille’.

I motsetning til hvordan det er i mange andre europeiske språk, jf. tysk Geld, engelsk money, fransk argent, spansk dinero, portugisisk dinheiro, blir ordet penge mest brukt i flertall på norsk. Andre uttrykk er «sette penger (i)» (’investere (i)’), «i rede penger» (’kontant’), «rene ord for pengene» (’sannheten, klar tale’), «legge seg opp penger » (’spare’), «for alle pengene/penga» (’fullstendig, fullt ut’).

Tilbake til det aktuelle uttrykket: Forslaget som ble gitt journalisten, var å sitere Johnsen ved å bruke det nynorske ordet peng, altså «peng på bok». Her må peng, som står i entall, forstås som et mengdeord – på lik linje med Geld, money, argent, dinero og dinheiro.

Foto: http://www.flickr.com/photos/42380561@N05/ / CC BY 2.0

 

Publisert 6. april 2010

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter