Ordet påske og navn på dager i påsken

No image

Påske feires i jødedommen til minne om israelittenes flukt fra Egypt. Ordet påske er opprinnelig hebraisk og betyr ’gå forbi’. Vi kan lese i 2. Mosebok 12,27 at Herren gikk forbi israelittenes hus da han slo i hjel egypternes førstefødte.

I den kristne kirken feires påske for å minnes Jesu lidelse, død og oppstandelse (nynorsk: oppstode). Bakgrunnen for at ordet påske ble tatt i bruk om den kristne høytiden, er at korsfestelsen fant sted under den jødiske påskefeiringen.

Palmesøndag er innledningen til den stille uke. Dagen markerer Jesu inntog i Jerusalem, da han ble hyllet med palmegreiner.

Skjærtorsdag var den dagen da Jesus innstiftet nattverden. Skjær betyr ’ren’, og navnet skal markererenselse for synder. Det var på denne dagen Jesus vasket føttene til disiplene sine.

Langfredag minnes vi Jesu død på korset. Navnet er blitt knyttet til den langvarige lidelsen, men opprinnelsen til navnet er usikker.

Så følger påskeaften (lørdag) og helligdagene første påskedag og andre påskedag.

Til slutt en snartur bakover i året. I påsken avsluttes den førti dager lange fasten som innledes med fastelavn. Fastelavn omfatter fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag. Askeonsdag er det slutt på moroa. Du kan lese mer om dette her.

 

Publisert 8. april 2020

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter