Lov

I det siste har Grunnloven vært omtalt i mediene.

Norges Riges Grundlov har følgende innledning: «Kongeriget Norges Grundlov, given i Rigsforsamlingen paa Eidsvold den 17de Mai 1814, saaledes som den er lydende ifølge siden foretagne Ændringer, senest Grundlovsbestemmelse af 21ste Mai 2012». Som det kommer fram her, har det blitt gjort flere endringer i loven siden 1814, men språklig har ikke teksten blitt korrigert siden 1903. I seinere endringer har en da forsøkt å følge den språknormen som lå til grunn i 1903. Men nå har et utvalg lagt fram et forslag til språklig modernisering, slik at loven blir tilgjengelig i mer moderne språkdrakt. Utvalget, der to rådgivere fra Språkrådet har vært med, har utarbeida to versjoner, en på bokmål og en på nynorsk.  

Bokmålsordboka forklarer grunnlov som «lov som fastsetter et lands forfatning», altså grunnleggende regler for hvordan samfunnet skal ordnes.

Hva så med ordet lov? I gammalnorsk finner vi forma lag, men den bruker vi nå bare i sammensetninger, som lagmann. Vi kan kanskje ane sammenhengen med legge; lag var det som er (fast)lagt i vedtekter. Flertallsforma var i gammalnorsk lǫg, og det er denne flertallsvarianten som har gitt lov på dansk, og som vi har fått derifra. I eldre nynorsktekster finner vi forma log.

I gammalnorsk var lag intetkjønn, mens lov nå er bare hankjønn på bokmål og enten hunkjønn eller hankjønn på nynorsk.

Les mer:

 

Publisert 25. september 2012

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter