Holmenkollen

Navnet er nøkkelen til minner og opplevelser

Holmenkollen var opprinnelig navnet på en skogkledd ås i Nordmarka. Med tida gav åsen navn til boligområder i nærheten, og ikke minst til idrettsanlegget Holmenkollen, som er Norges mest besøkte turistattraksjon. Holmenkollen, og særlig Holmenkollbakken, er et symbol på norsk skisport.

Hos de fleste nordmenn framkaller navnet forestillinger om hopprenn, helter, norske flagg, tåke, glede, tårer, jubelbrøl («kollenbrøl») og folkehavet som møter hopperne nede på sletta. Den finske navnegranskeren og poeten Lars Huldén uttrykker det slik: «Namnet är en nyckel til minnen och upplevda intryck.»  Navnet gir mening uavhengig av det språklige opphavet. Navnet og stedet hører rett og slett sammen. Vi tenker sjelden over hva stedsnavn egentlig betyr. Ikke engang når vi bruker helt gjennomsiktige beskrivende navn som Sandvika ’den sandete vika’ og Langedalen ’den lange dalen’, tenker vi stort over de språklige bestanddelene. Men nedenfor skal vi nettopp ta for oss ordene som navnet Holmenkollen består av.

Holmenkollen = gårdsnavnet Holmen + bestemt form entall av ordet kolle

Etterleddet, det vil si den siste delen av navnet, er bestemt form av ordet kolle, et vanlig ord som Bokmålsordboka  forklarer som ’(rundaktig) åstopp, fjelltopp’. For å skille denne kollen fra andre koller i Nordmarka er gårdsnavnet Holmen brukt som såkalt utmerkingsledd. Gården Holmen, som ifølge Oslo byleksikon blei delt i Østre Holmen og Vestre Holmen i 1820, ligger mellom Makrellbekken og Hovseter. Selve Holmenkollbakken ligger ved Besserud, som opprinnelig var en gård fra middelalderen, og som seinere blei husmannsplass under Vestre Holmen.

Holmen = ordet holm/holme + etterleddet -vin

Gårdsnavnet Holmen kan vi også dele i to. Forleddet er holm/holme. Ifølge Norsk stadnamnleksikon kan dette ordet i stedsnavn, bety ’avgrensa, oftest opphøyd plass på land, haug, oftest med våte marker omkring’. Etterleddet er et gammalnorsk ord vin, som betyr ’naturlig eng, beite’.

En regner med at ordet vin, som altså ikke har noe med alkoholholdig drikke å gjøre, var gått ut av vanlig bruk alt i klassisk norrøn tid, det vil si før år 1200. Ordet er imidlertid bevart i stedsnavn og er et vanlig etterledd i norske gårdsnavn. I gamle Aker herred fins det særlig mange navn av denne typen. I tillegg til Holmen kan vi nevne navn i Oslo som Skøyen, Ullern, Blindern, Vinderen, Voksen, Bjølsen, Sinsen, Tonsen, Tøyen, Hovin, Bryn, Teisen og Ryen. Nyere forsking viser at vin-navna var særlig produktive de første 500 åra av vår tidsregning, og de fleste er sannsynligvis fra før vikingtida. Det samme navneleddet ligger til grunn for navn som Vinje og Vinnan, som begge opprinnelig er flertallsformer av ordet vin.

Navneformer endrer seg med tida, som språket ellers.. Fordi vin-navna er så gamle, kan det ofte være vanskelig å dra kjensel på elementet –vin.  I de fleste navna som er nevnt ovenfor, har v-en i vin falt bort, og i-en har gått over til e. Gårdsnavnet Holmen er skrevet a Holmin i et brev fra 1315, og etter ca. 1500 er navnet skrevet Holmenn eller Holmen.