Holmenkollen

Ski-VM 2011 starter 23. februar og varer til 6. mars. I sentrum for begivenhetene står Norges nasjonalanlegg, Holmenkollen. Men hva betyr egentlig egennavnet Holmenkollen?

Navnet er nøkkelen til minnene og opplevelsene

Holmenkollen er opprinnelig brukt som navn på en skogkledd ås i Nordmarka. Etter hvert har denne åsen også gitt navn til boligområder i nærheten, og ikke minst til idrettsanlegget Holmenkollen, som dessuten er Norges mest besøkte turistattraksjon. Holmenkollen, og særlig Holmenkollbakken, er et symbol på norsk skisport. Hos de fleste nordmenn framkaller navnet forestillinger om hopprenn, helter, norske flagg, tåke, glede, tårer, jubelbrøl («kollenbrøl») og folkehavet som møter hopperne nede på sletta. Den finske navnegranskeren og poeten Lars Huldén uttrykker det slik: «Namnet är en nyckel til minnen och upplevda intryck». På den måten hører navnet og plassen sammen, helt uavhengig av det språklige opphavet. Det språklige innholdet er altså ikke så viktig for den daglige bruken av stedsnavn. Selv når en møter navn som framstår som «gjennomsiktige» språklig sett, f.eks. Sandvika ’den sandete vika’ og Langedalen ’den lange dalen’, bruker en disse uten å tenke på hva de betyr. Kanskje har du heller aldri tenkt over betydninga av det språklige uttrykket Holmenkollen?

Holmenkollen = gårdsnavnet Holmen + bestemt form entall av ordet kolle

Etterleddet, det vil si den siste delen av navnet, er bestemt form av ordet kolle, et vanlig ord som i Bokmålsordboka er forklart som ’(rundaktig) åstopp, fjelltopp’. For å skille denne kollen fra andre koller i Nordmarka er gårdsnavnet Holmen brukt som såkalt utmerkingsledd. Gården Holmen, som ifølge Oslo byleksikon blei delt i Østre Holmen og Vestre Holmen i 1820, ligger mellom Makrellbekken og Hovseter. Selve Holmenkollbakken ligger ved Besserud, som opprinnelig var en gård fra middelalderen, og som seinere blei husmannsplass under Vestre Holmen.

Holmen = ordet holm/holme + etterleddet -vin

Gårdsnavnet Holmen kan vi også dele i to. Forleddet er ordet holm/holme. Ifølge Norsk stadnamnleksikon kan dette ordet når det er brukt i stedsnavn, bety ’avgrensa, oftest opphøyd plass på land, haug, oftest med våte marker omkring’. Etterleddet er et gammalnorsk ord vin, som betyr ’naturlig eng, beite’. Sannsynligvis er gården i si tid anlagt på gammal beitemark, der en opphøyd plass eller haug har vært særlig framtredende for navnegiverne. En regner med at ordet vin, som altså ikke har noe med alkoholholdig drikke å gjøre, var utdødd alt i klassisk norrøn tid, det vil si før år 1200. Ordet er imidlertid bevart i stedsnavn og er et vanlig etterledd i norske gårdsnavn. I gamle Aker herred fins det særlig mange navn av denne typen. I tillegg til Holmen kan vi nevne navn i Oslo som Skøyen, Ullern, Blindern, Vinderen, Voksen, Bjølsen, Sinsen, Tonsen, Tøyen, Hovin, Bryn, Teisen og Ryen, som alle har ordet -vin som etterledd. Nyere forsking viser at vin-navna var særlig produktive de første 500 åra av vår tidsregning, og de fleste er sannsynligvis fra før vikingtida. Det samme navneleddet ligger til grunn i navn som Vinje og Vinnan, som begge opprinnelig er flertallsformer av ordet vin.

Navneformene endres over tid på samme måte som språket også utvikler seg. Fordi vin-navna er så gamle, kan det ofte være vanskelig å gjennomskue det språklige innholdet. Dette gjelder særlig når navneleddet er brukt som etterledd. I de fleste navna som er nevnt ovenfor, har vokalen i i vin gått over til e. Gårdsnavnet Holmen er skrevet a Holmin i et brev fra 1315. Det er rimelig å anta at etterleddet på dette tidspunktet fortsatt blei uttalt med i, men at v-en i vin allerede da var falt bort. Etter ca. 1500 er navnet skrevet Holmenn eller Holmen, det vil si med vokalen e i etterleddet.

 

Publisert: 18. februar 2011

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter