God sopptur!

No image

Soppsesongen er i gang, og da kan det være greit å vite at grekerne har en finger med i ordspillet.

Mykologen er kort og godt en soppkjenner, en som har studert mykologi, læren om sopp. Opphavet finner vi i de greske ordene mykes ’sopp’ og logos ’ord’. Mycota er navnet på den botaniske gruppen som sopp hører til. Gruppen kalles også Fungi, jamfør det italienske ordet for sopp, fungo (flertall funghi).

Det karakteristiske ved sopp er at den mangler klorofyll, så den må leve av organisk næring som parasitt eller saprofytt. Herfra kan vi plukke enda tre ord med gresk opprinnelse: Klorofyll kommer av khloros ’gulgrønn’ og phyllon ’blad’, parasitt av parasitos ’som spiser hos’ og saprofytt av sapros ’råtten’ og phyton ’plante’.

Det norrøne svǫppr (entall) – sveppir (flertall) har gitt sopp på norsk og sveppur på islandsk. På dansk og svensk derimot legger de svamp i kurven, men dette ordet har altså fått en litt annen betydning på norsk.

Stor eller liten bokstav?

Om sopparten har et norsk navn, skrives den alltid med liten forbokstav, f.eks. matblekksopp. Imidlertid blir latinske navn ofte benyttet på andre nivåer enn art i plantesystematikken, og da blir stor forbokstav brukt. Det gjelder f.eks. nivåene rike (Fungi eller Mycota), rekke (Basidiomycota), klasse (Agaricomycetes) og orden (Agaricales). Merk likevel at når det finnes norske navn for dem, skrives de med liten forbokstav, f.eks. stilksporesopper (for Basidiomycota).

 

Publisert første gang 31. august 2012

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter