God sopptur!

No image

Soppsesongen er i gang, og da er mykologien livsviktig.

Ordet mykologi ‘læren om sopp’ er ikke mer enn et par hundre år gammelt, men bestanddelene har gammelgresk opprinnelse. Mykes er ganske enkelt ‘sopp’ på gresk. Soppene utgjør det biologiske riket Fungi. Fungi er ‘sopper’ på latin.

Det norrøne svǫppr (entall) – sveppir (flertall) har gitt sopp på norsk og sveppur på islandsk. På dansk og svensk legger de svamp i kurven.

Mye sopp

Sopp kan telles og har de regelrette flertallsformene sopper – soppene (bokmål) / soppar – soppane (nynorsk). Men sopp kan også ha entallsform når substantivet brukes med såkalt ikke-individuell referanse til flere. Når vi setter inn et kvantifiserende ord som mye, noe, litt framfor substantivet, refererer setningen Det var mye sopp i skogen til en uspesifisert mengde selv om substantivet står i entall. Etter tallord og kvantifiserende ord som mange og flere brukes vanligvis flertallsform (mange sopper).

Stor eller liten bokstav?

Om sopparten har et norsk navn, skrives det alltid med liten forbokstav, for eksempel matblekksopp. Latinske artsbetegnelser har stor forbokstav i slektsnavnet, som for eksempel Amanita i Amanita muscaria ‘rød fluesopp’. Alle latinske betegnelser fra slekt og oppover (familie, orden, rekke og rike) har stor forbokstav; for eksempel finner vi fluesoppslekta under rekka Basidiomycota. Men eventuelle norske navn har liten forbokstav, i dette tilfellet stilksporesopper. Og Fungi er altså soppriket med liten s.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter