Gebrokkent

Hva betyr «å snakke gebrokkent» og hva kommer det av?

I Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner står det at gebrokken er et adjektiv, og at det dreier seg om å snakke fremmede språk. Å tale gebrokkent betyr 'tale ubehjelpelig og feilaktig'. I definisjonen av ordet gebrokken ligger det altså at det er et fremmed språk som er bakgrunnen for det som er ubehjelpelig og feilaktig i det gebrokne språket.

Gebrokken er opprinnelig et tysk ord, nærmere bestemt perfektum partsipp av verbet brechen, som betyr 'brekke', 'bryte', og partisippet gebrokkent betyr opprinnelig ganske enkelt 'brukket'. Helt i tråd med dette kan en for eksempel si «hun bryter på tysk», og det betyr at hun nok er flink i norsk, men at tysk, som er hennes morsmål, bryter igjennom.

Et annet ord som ofte også brukes om dårlig mestring av et fremmedspråk, er verbet å radbrekke. Ordboken opplyser at ordet betyr 'bruke (skrive, uttale, fremføre eller lignende) høyst mangelfullt': radbrekke språket. En kan også radbrekke en dikter eller et verk.

Også verbet radbrekke er et lån fra mellomnedertysk og betegner opprinnelig noe veldig dramatisk. Det første leddet i radbrekke er det nedertyske ordet rad, som betyr 'hjul'. (Jamfør vårt ord ratt, som jo også er et hjul). Radbrekke betydde altså 'brekke ved hjelp av et hjul'. Radbrekking var en henrettelsesmetode som bestod i at den som skulle radbrekkes, ble bundet til et hjul som ble dreid rundt slik at lemmene ble brukket og knust.

 

Publisert 12. oktober 2009 

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter