Finale

Under fotball-VM i Sør-Afrika kommer vi stadig nærmere «finalen». Hvor kommer dette ordet fra, og hva betyr det?

I Sør-Afrika er en nå inne i siste del av fotball-VM, med åttendedelsfinaler, kvartfinaler, semifinaler og til slutt selve finalen. Denne delen av mesterskapet spilles som cup, det vil si etter utslagningsmetoden, der bare vinneren i hver kamp går videre. I finalen møtes de to lagene som har gått igjennom cupspillet uten å tape, og den som vinner her, er verdensmester.

Finale er et ord norsk har fått fra italiensk. Det ble brukt som musikkterm lenge før det ble overført til sport og idrett. Finalen er sluttsatsen i en instrumentalkomposisjon i flere deler, for eksempel en sonate. I sportsspråket er bruken hundre år gammel eller så, og den kan være påvirket av engelsk final, et ord engelsk har fra fransk.

Italiensk og fransk er videreutviklinger av visse dialekter av latin, og på latin var utgangspunktet adjektivet finalis, av substantivet finis, som kunne bety både ’grense’, ’slutt’, ’ende’, ’utgang’  og ’område innenfor en grense’, foruten ’formål’ og ’høydepunkt’.

«Punktum finale!» sier vi for å understreke at noe skal være helt avsluttet. Finale har også være brukt spøkefullt om bakenden, som folk sitter på.

Også andre ord i norsk inneholder det samme ordelementet, for eksempel definere, som kan forklares som ’sette grenser for hva noe betyr’ (særlig brukt i fagterminologi). To filosofiske fagord er finalitet og finalisme, om det som knytter seg til formålsbestemthet eller hensikt.

 

Publisert 29. juni 2010

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter