Finale

I Sør-Afrika er en nå inne i siste del av fotball-VM, med åttendedelsfinaler, kvartfinaler, semifinaler og til slutt selve finalen. Denne delen av mesterskapet spilles som cup, det vil si etter utslagningsmetoden, der bare vinneren i hver kamp går videre. I finalen møtes de to lagene som har gått igjennom cupspillet uten å tape, og den som vinner her, er verdensmester.

Finale er et ord norsk har fått fra italiensk. Det ble brukt som musikkterm lenge før det ble overført til sport og idrett. Finalen er sluttsatsen i en instrumentalkomposisjon i flere deler, for eksempel en sonate. Ordet finale har blitt brukt som sportsterm i norsk i over hundre år. I denne betydningen har det nok rot i det engelske ordet final, som igjen har rot i latin og fransk. I engelsk skal sportstermen ha oppstått rundt 1880.

Italiensk og fransk er videreutviklinger av visse dialekter av latin, og på latin var utgangspunktet adjektivet finalis, av substantivet finis, som kunne bety både ’grense’, ’slutt’, ’ende’, ’utgang’  og ’område innenfor en grense’, foruten ’formål’ og ’høydepunkt’.

«Punktum finale!» sier vi for å understreke at noe skal være helt avsluttet. Finale har også være brukt spøkefullt om bakenden, som folk sitter på.

Også andre ord i norsk inneholder det samme ordelementet, for eksempel definere, som kan forklares som ’sette grenser for hva noe betyr’ (særlig brukt i fagterminologi). To filosofiske fagord er finalitet og finalisme, om det som knytter seg til formålsbestemthet eller hensikt.