Eksamen

I Jens Bjørneboes skolekritiske roman Jonas (1955) tordner figuren jungmannen:

Ved eksamen viser det seg hvem av dere som skal arve jorden. Salige er de som er flinke på skolen, for de skal arve stillinger og inntekter, de skal få flest penger, best leilighet og mest mat. Det er da ikke underlig at barna efter ti års skolegang roper på pensum!

Her veies og dømmes fenomenet eksamen, slik eksamen veier og dømmer sine eksaminander. Substantivet eksamen og verbet eksaminere kommer fra latin examen ‘veiing, undersøkelse’ og examinare ‘undersøke’. I nordisk har vi fremdeles spor av noe mer enn skolebetydningen i eksaminering av vitner o.a. Opphavet til examen er exigere ‘veie, prøve’ (jamfør det historiske mellomleddet exagimen). Bak alt dette igjen ligger leddene ex (‘ut’) og agere (‘drive, føre’). Den nærmere sammenhengen er det vanskelig å si noe om, så vi tar i stedet for oss den nordiske rettskrivningshistorien.

Eksamen i dag er nok kortere enn før, men selve ordet er blitt lengre. På 1800-tallet gikk skrivemåten gradvis fra examen til eksamen. På det såkalte Stockholms-møtet i 1869, der man forsøkte å lage felles skriveregler for de skandinaviske språkene, kom man fram til at x burde erstattes med ks i ord som lax, exempel og examen.

Skrivemåten ks for x ble innført i norsk i Aars’ rettskrivningsregler (3. utgave) i 1874 og i dansk ved departemental kunngjøring i 1889. Bjørnstjerne Bjørnson brukte stort sett skrivemåten eksamen, mens Henrik Ibsen holdt seg til examen, til tross for at han deltok på Stockholms-møtet.

Svenskene fulgte ikke rådet fra Stockholms-møtet og skriver examen med x den dag i dag. Betydningen av eksamen på svensk avviker noe fra den norske betydningen. Mens eksamen på norsk betyr ‘avsluttende prøve’, kan ordet på svensk også bety ‘(akademisk) grad’. Når svenskene sier at de har en högskoleexamen, betyr det at de har en høgskole- eller universitetsgrad.

• Her kan du lese om russ.

---

Foto: Leif Harboe – Eksamen sidemål Bryne vgs (Lisens: CC BY-SA 2.0).