Aktuelt ord

Dette er en liste over ordene som har stått i spalten «Aktuelt ord».

No image

Kvardagsintegrering

Nyordet kom i bruk for alvor etter at statsminister Erna Solberg nytta det i nyttårstalen 1. januar i år. Bruken av ordet syner eit språkleg behov for eit omgrep som dekkjer mange typar aktivitetar som vanlege folk gjer i kvardagen for å integrere innvandrarar og flyktningar i nabolaget.

No image

Kabinettsspørsmål

Merk at kabinettsspørsmål skal skrivast med binde-s. Det same gjeld for kabinettssekretær og kabinettsmøte, mens samansetningar med kabinett i tydinga ‘møbel’ har valfri binde-s (kabinett(s)skap, kabinett(s)format, kabinett(s)fotografi).

No image

Ras og skred

Ras kjem frå norrønt rás og betyr 'bråhast, skunding'; skred kjem frå det norrøne skrið, og er i slekt med verbet skrida.

No image

Avgift og gebyr

Avgifter har nok funnest i lang tid, for alt i norrønt finn vi substantivet «afgift/afgipt». «Gebyr» har ei kortare historie i norsk, og ordet kjem frå tysk.

No image

Doping

Doping – det å bruke forbodne middel for å få betre resultat i idrett – er noko som stadig er aktuelt. Dopingmiddel kan takast på ulike vis, men at ordet doping historisk heng saman med ord som duppe og dåp, tenkjer vel dei færraste av oss over.

No image

Pseudonym/psevdonym

På norsk er skrivemåtene pseudonym og psevdonym likestilte former. Opphavet til både ordet og fenomenet er gresk: Pseudes (‘falsk’) kommer fra pseúdein som betyr å «forfalske, bedra, skuffe». Onyma er en form av ordet for ‘navn’. Fra latin har vi parallellen i forleddet kvasi-, som på lik linje med pseudo- betegner at noe bare tilsynelatende er det det utgir seg for å være.

No image

Streik

Flygarstreiken vart nyleg avblåsen. Snart går flya som før. Då omgrepet streik vart allment kjent i si tid, var andre fartøy i fokus.

No image

Brant eller brente?

Det svake verbet (brenne – brente) er transitivt, og vi sier at det «tar objekt». Det betyr at det får et objekt etter seg. Det sterke verbet (brenne – brant) er intransitivt, og vi sier at det «ikke tar objekt». Det betyr at det ikke får noe objekt etter seg.

No image

Kongsberg Gruppen?

I norsk har vi ikke tradisjon for særskriving inne i sammensatte navn. Vi anbefaler heller ikke store bokstaver inne i navnet (se for eksempel forrige ukes aktuelle ord skole), i alle fall ikke i ord som er eller skulle vært sammensatt.

No image

Hybel

Selv om norsk skjønnlitteratur og hybelhistorie rommer hybler og hybelvert(inn)er av diskutabel kvalitet og ditto kaliber, er ikke hybelen per definisjon noe usselt kott av ringe herkomst.

No image

Lektyre

Ordet lektyre har vi frå fransk  lecture, og Nynorskordboka forklarer det som lesnad eller lesestoff. Men er all lesnad og alt lesestoff lektyre? 

No image

Islending

Omgrepet islendar har tradisjonelt vore nytta om ein person frå Island. Det same har vi til dømes i nederlendar og finlendar. Attmed desse orda har vi islending, nederlending og finlending. Men nett ordet islendar har òg fått ei anna tyding, nemleg tjukk ullgenser. Er det då slik at ein ikkje lenger kan nytte islendar om personar, berre om genserar?

No image

Uravrøysting

I mai og juni høyrer vi ofte om uravrøystingar (bokmål: uravstemning). I ei uravrøysting kan medlemmene i ein fagorganisasjon seie kva dei meiner om ein avtale som forbundsleiinga har forhandla fram med arbeidsgjevarsida.

No image

Mem

Nyordet knytter an til gresk gresk mimēma ‘noe som kan imiteres’ og er bevisst laget som et motstykke til gen (engelsk gene). Det har også en tilknytning til memory ‘minne’.

No image

Skralle

Ei skralle – òg kjent i forma skrelle – var frå gammalt av ein reiskap av tre som folk snurra på for å lage høg lyd. I dag finn vi ordet skralle òg brukt i ei overført tyding i samband med forhandlingane om den fleirstatlege handelsavtalen Tisa. Her snakkar ein på engelsk om standstill and ratchet, og dette blir på norsk frys og skralle.

No image

Ørret

Ørret er en mer eller mindre trofast venn for mange fiskere, mens regnbueørret er en introdusert art fra Stillehavet, som det drives oppdrett på i Norge. Imidlertid ser vi at regnbueørret som blir solgt i butikker, omtales som ørret, altså en annen art. Det gjelder også i varedeklarasjonen til produktet.

No image

Banksekretesse

Ifølgje Bokmålsordboka tyder sekretesse 'det å halde noko hemmeleg for å verne ein person eller ein organisasjon'. Ordet vert ofte nytta om banknæringa, og ein snakkar difor like gjerne om banksekretesse.

No image

Hen

Kan vi bruka hen på norsk i staden for han/ho? Kan vi bruka hen om dei som ikkje vil bli kalla han eller ho? Og kjem hen inn i ordbøkene? Kort sagt: nja, ja og tja.

No image

Likar du dei nye ikona?

Facebook har nyleg gitt oss fem nye ikon å velje mellom. Kva blir dei kalla på norsk og andre språk? Og er det greitt å gi noko «likes» på norsk?

No image

Vegetar og vegan

I Bokmålsordboka, Nynorskordboka og Tanums store rettskrivningsordbok er vegetar og vegetarianar likestilte former. Skrivemåtane vegan og veganar er også valfrie, sjølv om den vanlegaste av dei, langforma, manglar i Bokmåls- og Nynorskordboka.

No image

Zikavirus og mikrokefali

Vi skriver stedsnavnet Zikaskogen med stor forbokstav, mens sammensetninger med zika- som er fellesnavn, skrives med liten forbokstav: zikavirus, zikafeber, zikasmitte, zikaepidemi osv. Det skal ikke være bindestrek i disse sammensetningene. Ordet mikrokefali er sammensatt av to gammelgreske ord, mikrós ‘liten’ og kefalḗ ‘hode’.

No image

Sertifikat

I markedssammenheng er et sertifikat nesten det samme som en obligasjon, altså en forpliktelse, i dette tilfellet gjeld/lån.

No image

Heimelaga

Det bør ikkje kunna leggjast beslag på ord som er innarbeidde i allmennspråket. Om «heimelaga» får festa seg med ei tyding som ‘fabrikklaga mat med ein viss kvalitet’, er det problematisk.

No image

Forlik

I juridisk sammenheng brukes ordet forlik i spesialisert betydning. Et forlik innebærer at det er oppnådd enighet mellom partene i en rettstvist. I allmennspråklig sammenheng bruker vi ordet i betydningen ‘forsoning, kompromiss, semje’. Noen som har vært uenige, blir enige.

No image

Svartfredag

Hvis denne dagen skal bli en fast del av den norske førjulsstria, bør den få et norsk navn. Et alternativ kunne rett og slett være «svart fredag», eller kanskje «svartfredag» etter mønster av blåmandag, som kanskje kommer når lommeboka er tom. For noen vil det dermed bli en «blakk fredag».

No image

Trump

Namnet Trump er symboltungt. Det har ingen god klang på norsk. Men i utgangspunktet har det det på engelsk. Kan det kasta lys over valresultatet?

No image

Fred

Ordet har vi frå norrønt friðr, som tyder både ’kjærleik’ og ’fred’. Det er i slekt med norrønt frjá, som tyder å ’elske’. I moderne norsk ser det ut til at kjærleiken har gått tapt, medan roa og harmonien fullstendig har teke over.

No image

Østfoldbanen

Den streikeråka Østfoldbanen fekk namnet sitt i 1930, etter tidlegare å ha heitt Smaalensbanen. Som andre togstrekningar i Noreg skal namnet skrivast med stor forbokstav og utan bindestrek, til dømes Bergensbanen, Dovrebanen og Nordlandsbanen. Årsaka er at namna må reknast for å vere eigennamn; det finst berre ein av sorten.

No image

Trickle-down economics

I den amerikanske valgkampen blir det ofte snakket om trickle-down effect og trickle-down economics. Hva heter dette på norsk?

No image

Finland

Skal vi bruke Helsingfors eller Helsinki? Åbo eller Turku? Mange finske stader har namn på både finsk og svensk, og båe språka er offisielle. Språkrådet tilrår å velje den svenske forma når ein skriv på norsk. Frå fleire hald i Finland og Norden elles – òg finskspråkleg – har det vore eit ønske om at dei skandinaviske språka nyttar svenske namneformer der dei er offisielle.

No image

Veps/kvefs

I gammalnorsk heitte stor kvefs helst geitungr, kanskje på grunn av horna – jamfør svensk geting og kvefsearten geithams. Nemninga kvefs er likevel eldgammal hjå oss, men det rare er at variantane med hv- og kv- synest å vera nyare enn dei med v- (bortsett frå der v-uttale har kome inn frå bokmål i nyare tid).

No image

Skule

No har skuleåret starta for dei fleste, og det er på tide å tenkje litt på rettskriving att. I det minste bør vi kunne stave skulenamnet! Hugs at forbokstaven inne i skulenamn alltid er liten.

No image

Pokémon

Pokémon kommer fra japansk, og på norsk kan det bøyes som et hankjønnsord når det brukes som en generell betegnelse på de ulike figurene i Pokémon-universet.

No image

E-post

Ord som e-post kan bøyes og settes sammen med andre ord: e-bøker, e-læringsprogram, e-postadresse, e-postkonto, jobb-e-post.

No image

Brexit

Slike sammentrekninger kalles for teleskopord blant språkvitere. Teleskopord er sammensetninger som består av begynnelsen av et ord og slutten av et annet. Slike ord er ikke særlig vanlige i norsk, og de er gjerne lånt fra engelsk.

Brexit bør skrives med liten forbokstav på norsk.

No image

Frå Dnipropetrovsk til Dnipro

Når vi skriv eit utanlandsk namn på norsk, bruker vi oftast den forma namnet har på den aktuelle staden (endonymi). Av og til er det likevel hevd for å bruke namn som skriv seg frå ein annan stad eller ei anna tid (eksonymi). For namn i Ukraina er begge prinsippa aktuelle.

No image

Korps og janitsjar

Korps kommer av det latinske ordet corpus, som er tatt opp i norsk via tysk Korps og fransk corps og betyr ’kropp, legeme’ (opprinnelig ’helhet’). Janitsjar kommer av det tyrkiske ordet yeniçeri, som betyr ’ny hær/milits/soldat’.

No image

Trøndelag

Avgjørelsen om at fylkestingene i Nord- og Sør-Trøndelag igjen skal samles, tyder på at trønderne føler en sterk fellesidentitet på tvers av fylkesgrensen. Det ser vi også gjennom at fellesbetegnelsen for personer fra Trøndelag, trønder, er mye mer brukt enn de fylkesspesifikke nordtrønder og sørtrønder.

No image

Panama-dokumentene

Sammensetninger med Panama som førsteledd er det mange av i mediene for tiden: Panama-dokumentene, panamadokumentene, Panama-papirene, panamapapirene og selvsagt Panama Papers. Men hva bør vi egentlig kalle denne saken på norsk?

No image

Karensdag

Hankjønnssubstantivet karens (med trykk på siste staving) er ei presens partisipp-form til det latinske verbet carere, som tyder ‘mangle, måtte unnvere’. Norsk Ordbok meiner ordet karensdag har kome inn i norsk frå tysk eller fransk. Det finst i same form og med same tyding i både svensk og dansk.

No image

Villsnø

Snøen som daler ned, kaller vi som regel rett og slett «snø». Når vi har bruk for å skille den fra kunstsnø, har vi tradisjonelt brukt natursnø. Det er mer brukt enn villsnø. Det er dessuten mer nøytralt og i tråd med veletablerte språklige mønstre.

No image

Enstjernes og trestjerners

I sammensetninger med [tallord] + [substantiv med genitivs-s] varierer det om substantivet har flertallsform eller ikke. Hvis tallordet er én, er saken klar – da bruker vi entall: en enstjernes restaurant, et enetasjes hus, en ettfelts kjørebane. Med andre tallord kan vi bruke flertall, som i et todagers kurs, en trestjerners restaurant, et sekstimers møte. Men i en del tilfeller er det vanlig med entallsform: et toetasjes husen treveis forbindelse, en femtoms spiker.

No image

Byregjering

Enkelte norske byer og fylker har en såkalt parlamentarisk modell. I stedet for bystyre og formannskap har de aktuelle byene bystyre og byråd. Mens et formannskap er et utvalg av bystyret, svarer byrådet langt på vei til regjeringen på nasjonalt nivå, der opposisjonen ikke er representert.

No image

Uber utan y

Når Språkrådet gir råd om uttale, er eitt av prinsippa vi legg til grunn, at det bør vere samsvar mellom skriftbilete og uttale. Ut frå dette tilrår vi uttalen /uber/.

No image

Circle K

Den kanadiske kjeden Couche-Tard vil i løpet av 2016 bytte ut «Statoil» med «Circle K» for 330 bensinstasjoner i Norge. Navneskiftet har vakt en del oppsikt, med god grunn.