Aktuelt ord

Dette er en liste over ordene som har stått i spalten «Aktuelt ord».

No image

Sjakk

Er du matt av sjakk? Det er ikke vi, så her får du alt på ett brett.

Ståhjuling

Mange ser ut til å tro at Språkrådet har vedtatt noe om hva Segway skal hete på norsk. For det første har Språkrådet ikke vedtatt noe om hva det skal hete. Språkrådet har først og fremst rost svensk oppfinnsomhet og språkbruk. For det andre gjelder det ikke Segway (merkevarenavnet), men segway med liten s, den potensielle betegnelsen på hele kjøretøytypen (fra ulike produsenter).

Politiske dyr

Mennesket er eit politisk dyr (zoon politikon), sa Aristoteles, og med det meinte han at mennesket av natur er eit samfunnsvesen. På norsk har dette uttrykket dei siste tiåra òg fått ei anna tyding, noko slikt som ’ei(n) som lever og andar for politikk’.

Blå-blå eller raud-grøn?

Politikk er ikkje berre kjedeleg og grått, men kan også vere spanande og fargerikt, i alle fall om ein ser på nemningane på ulike regjeringssamarbeid. Dei raud-grøne er ute, og det har vore snakk om m.a. ei blå-blå regjering.

Retorikk

Ordet kommer opprinnelig fra gresk, rhetorike tekhne, og betyr «talerens kunst». Selv om ordet historisk sett har vært navnet på den klassiske læren om talekunst og kunsten å overbevise, blir det i dagligtalen ofte brukt som merkelapp for den som prøver å sno seg unna eller bruke språklige knep for å oppnå fordeler.

Lyn

Lyn er eit naturfenomen vi mest kjenner frå sommarmånadene. Ordet blir ofte brukt i samanlikningar med som på grunn av den utruleg store farten eit lyn har: som eit lyn, som lynet, også som eit olja lyn. No er det ikkje fysisk mogleg å olje eller smørje eit lyn, så olja lyn finst nok berre i fantasien.

Røysterett

Då kvinnene fekk røysterett ved stortingsval, var ordet stemmerett innarbeidd i riksmål, stemmeret i dansk, rösträtt i svensk og røysterett i landsmål. Nokre generasjonar tidlegare var det ikkje sjølvsagt at røyst eller stemme skulle bli det sentrale ordet på dette området.

Bok og bokstav

Ordet bøk har også forma bok i norsk, t.d. i ei samansetning som bokenøtterbøkenøtter. Vårt vanlege ord bok (ei bok – fleire bøker) er eigentleg same ordet som bøk, med den opphavlege tydinga ’tavle av bøketre med runer på’ (Nynorskordboka). I eldre tid skreiv – eller rista – dei runer på tavler eller plater av bøk, og sjølve tavlene fekk namn etter materialet.

Etterlikning

Etterlikning og etterlikning kan være to ulike ting.

Isbrannen ulmer

I Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner er isbrann definert som «skadevirkning på planter (gressplener) om våren ved at solvarme og frost stadig skifter».

Vårjamdøgn

Vårjamdøgn er 20. eller 21. mars. Dette døgnet er dag og natt like lange – jamlange – over heile kloden. Det er då eit halvt år til haustjamdøgn.

Abdikasjon

Abdisere kjem av det latinske verbet abdicare av ab ‘frå’ og dicare ‘gjere kjent, tileigne, (inn)vie’. Den som abdiserer, seier frå seg krona, regjeringsmakta e.l.

Kidsa

En kjede med barnehager i Bergen har valgt seg et nytt navn: Kidsa. Ordskiftet er i gang.

All merdens lidelser

Sist uke satte ei barnebok sinnene i kok. I boka lærer den unge villaksen Salomon om alelaksens liv og levnet. Vi skal ikke her ta stilling til lakselus og annen lidelse, vi vil bare få en rent filologisk sak ut av merden.

Troll

Troll er det ingen som trur på lenger, men dei har sanneleg sett spor etter seg i ord og uttrykk. Og kva vil det seie at det går troll i ord?

Segway

I Sverige har de tatt i bruk ordet ståhjuling som «samlingsnamn för tvåhjuliga, självbalanserande eldrivna transportmedel» (svensk Wikipedia). Det ordet passer minst like godt på norsk. Så det skulle vel ikke være noen fare med å hive seg på den svenske ståhjulingen? Bare det ikke blir et alternativ til å gå!

Fred

Bokmålsordbokas første definisjon av ordet fred er ’ikke krig; våpenhvile, fredsslutning’. Opprinnelig stod det norrøne friðr for 'vennskapelig forhold', og dette er ført videre i fred. Også i vår tid er ’tilstand av sikkerhet for fiendtlig, væbnet angrep mellem stater, landsdeler, samfundsgrupper, ætter eller lignende’ (Norsk Riksmålsordbok) et hovedinnhold i fred.

No image

Tunnel eller tunell?

Tunnel var lenge den einaste offisielle skrivemåten, men frå 2005 vart tunell innført som jamstilt form ved sida av tunnel i rettskrivinga både for bokmål og nynorsk. Bakgrunnen for denne endringa var eit ønske om å få betre samsvar mellom skrivemåten og uttalen av ordet i norsk.

No image

Griller og griller

I disse dager er engangsgriller, kullgriller og gassgriller i flittig bruk. En grille er derimot et ikke like kjent ord, bortsett fra i uttrykk som «å sette griller (i hodet) på en» og «å få (rare, gale) griller», der grille har betydningen ’innfall, nykke, fiks idé’.

FN-chartertur

Charter eller sjarter har vi gjennom engelsk ’privilegium’ fra latin chartula ’lite dokument’ og gresk khartes ’papir’, jf. papyrus. Det brukes i dag om pakter, traktater og kontrakter og også om reisevirksomhet, særlig om såkalte sydenturer. Verbet chartre eller sjartre brukes om å befrakte skip og om å leie fly, jf. charterfly.

Prinsesse

Prinsesse er den feminine versjonen av prins, som betyr ’den som inntar førsteplassen’. Vi har fått ordet gjennom tysk fra latin princeps, som er avledet av primus ’den første’.

Fuck

Dei aggressive overtonane er nye hjå oss, men sjølve ordet fuck har vi på sett og vis frå før av. Det kan jamvel henda at nordbuar ein gong i tida har eksportert det til dei britiske øyane, vonleg i ein fredeleg periode.

Symre

Opphavet til symre er det norrøne ordet «sumar». Ordbøkene fortel at symra er ei vårplante av fleire slekter i soleiefamilien: blåsymre, kvitsymre/hvitsymre og kusymre. Kanskje er nemningane blåveis, kvitveis/hvitveis og kublom like godt kjende.

Nyord

Mange trur at Språkrådet har fullmakt til å godkjenne eller underkjenne nye ord, men slik er det ikkje. Vi godkjenner ordbøker og ordlister til bruk i skolen, men bestemmer ikkje kva for ord som skal takast inn i språket og seinare få plass i ordbøkene.

Pave

Ordet pave hadde på gammelnorsk formen páfi. Men før det kom inn i gammelnorsk, hadde det på sin vei gjennom språkhistorien vandret fra latin papa og trolig vært innom gammelsaksisk pavos eller middelnedertysk pawes. Opprinnelsen er altså det latinske ordet, med betydningen ’far’, som trolig er det samme som vi kjenner igjen også i norsk pappa.

Surrogatbarn, surrogatibarn eller barn født ved surrogati?

I Bokmålsordboka forklares surrogat med '(dårlig) erstatning, erstatningsvare', og ordet kan ha en litt negativ klang (jf. ord som surrogatkaffe). Men når vi bruker surrogat i forbindelse med surrogatmor, altså en kvinne som føder et barn for en annen, har ordet fått en utvidet betydning som vi nok har lånt fra det engelske surrogate.

Algerier, malier

De siste månedene har mediene rapportert om krigshandlinger i de vestlige delene av Sahara.