Siden sist

Helsespråk – for alle eller bare for noen?

Fredag 9. desember arrangerte Språkrådet et nettseminar om språk i helsesektoren. Seminaret ble arrangert i samarbeid med KS, Digitaliseringsdirektoratet og Gruppe for norsk medisinsk fagspråk.

Opptak av seminaret ligger på nett, og der kan du blant annet se innlegg om pasientvennlige termer i IT-systemer i helsesektoren, hva et godt helsespråk egentlig er, og hvordan det skapes, hva helsesektoren gjør for å forbedre språket som går ut til pasientene, og hvordan man kan gå fram for å velge norske faguttrykk framfor engelske.

Du får også innsikt, inspirasjon og tips som du kan bruke i din egen arbeidshverdag, uansett hvilken sektor du jobber i.

Ny bok om helsespråk

I 2021 ga Gruppe for norsk medisinsk fagspråk ut boka Helsespråk i samarbeid med Språkrådet, og Direktoratet for e-helse. På nyåret følger gruppa opp med en ny bok, denne gang med tittelen Pasientjournalen – språk, dokumentasjon og helsekompetanse. Vil du ha informasjon når den nye boka blir tilgjengelig, kan du sende en e-post til klarsprak@sprakradet.no.

Sektormøte om arbeid med norsk fagspråk i universitets- og høgskulesektoren

14. september arrangerte Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse og Språkrådet eit ope sektormøte på nett om arbeid med norsk fagspråk i universitets- og høgskulesektoren.

Ei rekkje personar frå ulike universitet og høgskular heldt innlegg der dei gav døme på korleis institusjonane kan arbeide for å styrkje det norske fagspråket.

John Olav Glastad Bjørnestad, avdelingsdirektør ved Pedagogisk utviklings- og læringssenter ved Universitetet i Agder (UiA), fortalde om at dei ved UiA har oppretta ein eigen modul om fagspråk og terminologi i det universitetspedagogiske kurstilbodet.

Terje Lohndal, prodekan for forsking og formidling ved NTNU, fortalde at NTNU har sett ned eit utval (leia av Lohndal) som har gått gjennom språkpolitikken ved universitetet og utarbeidd eit framlegg til nye språkpolitiske retningslinjer.

Ingjald Pilskog, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, og Lea Svendsen, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, fortalde om arbeidet dei gjer med å byggje opp ein engelsk–norsk termbase for klimaterminologi. Pilskog og Svendsen la vekt på at studentar både på lærarstudiet og på klimafaglege masterstudium treng å kjenne til norske termar innanfor klimafaget. Klimatermbasen er tilgjengeleg i Termportalen.

Gunnar Yttri, rektor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), fortalde korleis HVL har organisert arbeidet med norsk fagspråk. HVL har eit språkpolitisk utval, og kvart år deler dei ut ein språkpris til nokon ved institusjonen som har arbeidd systematisk med formidling og norsk fagspråk.

Formålet med møtet var å gi andre i sektoren inspirasjon til å arbeide systematisk med å halde ved like og vidareutvikle det norske fagspråket. Universitets- og høgskulelova § 1-7 seier nemleg at universitet og høgskular har ansvar for vedlikehald og vidareutvikling av norsk fagspråk.