Publiserte nyhetsbrev
Les brevet |
Innhold |
2/2023 |
- – Det er utenkelig for oss å ikke ha et språkpolitisk organ. Vi spør oss hele tiden hvordan vi kan styrke språkarbeidet vårt, sier Geir Kåre Resaland, prorektor og leder for språkutvalget ved Høgskolen på Vestlandet (HVL).
- Heiter det «i dag» eller «idag»? Heiter det «i blant» eller «iblant»? Når skal vi skrive fleirledda uttrykk i eitt ord, og når skal vi dele dei?
- Et direktorat ønsker å lyse ut en avdelingsdirektørstilling internasjonalt og på engelsk. Kan en organisasjon som har norsk som hovedspråk, ansette en person som bare kan gjøre seg forstått på engelsk?
- New Zealands heilt nye klarspråkslov krev at informasjon frå det offentlege skal vere klar og tilgjengeleg for innbyggjarane. – Dette har vi gledd oss til lenge, seier Lynda Harris, som har arbeidd i mange år for å få ei slik lov.
|
1/2023 |
- – Språkarbeid sparar tid, både for brukarane og for oss, seier Marie Havnen, kommunikasjons- og strategidirektør i Lotteri- og stiftelsestilsynet. Sjå korleis dei jobbar med språket.
- Tankestreken (–) er litt lengre enn bindestreken (-). De to strekene har forskjellig bruksområde, men de blandes ofte sammen. Når er det riktig å bruke hvilken strek?
- I språkloven står det at offentlige organ skal ta ansvar for å verne og fremme de nasjonale minoritetsspråkene. Hva betyr det?
- Prosjektet ELIPS har kartlagt språkpolitikk og språktiltak i 24 europeiske land. På nettsidene til prosjektet kan du søkje i resultata og samanlikne tiltak i ulike land.
|
Publisert:30.03.2023 | Oppdatert:11.05.2023