Et samfunn av skrivende

Mye har vært sagt og ment om hvor svake norske elever er til å skrive, og resultatene fra nasjonale undersøkelser har vært heller nedslående. Berge mener skolen har satset altfor lite på skriving.

– Skriving er et av de viktigste redskapene vi trenger for å greie oss i det moderne samfunnet. Det kan ikke diskuteres. Og da må vi sørge for at elevene er rustet til å møte det som venter dem når de går ut av skolen.

Kjell Lars Berge mener hovedårsaken til de svake resultatene er at man hadde et feilslått syn på skriveopplæringen i mange år.

– Mye av feilen er at skriving har vært noe man bare skulle trene på innenfor norskfaget. Og når man først har skrevet i norskfaget, har det gjerne vært imaginære fortellinger av det skjønnlitterære slaget. Men skjønnlitteratur er ikke det elevene først og fremst skal bruke skriving til seinere i livet. De skal jo hovedsakelig skrive faktabaserte og argumenterende tekster i høyere utdanning, på jobb eller som deltaker i demokratiet. Derfor må de trene på å skrive i alle fag. Politikerne og utdanningsmyndighetene må innse at skriving er et redskap, ikke en kunstform. Det betyr ikke at man ikke også skal skrive på den tradisjonelle måten, men det er ikke der fokuset bør ligge.

Hva innebærer egentlig det å kunne skrive?

– Det grunnleggende er jo å skrive rett. Det trodde man i mange år var noe som ødela for elevenes skriveglede, og dermed la man ikke så mye vekt på det. Det var fullstendig misforstått. Grammatikk og tegnsetting må man ta med en gang. Samtidig må man lære å bygge opp en tekst og tilpasse den til leseren. Og da gjelder det ulike krav til ulike sjangre, så det er viktig at elevene kan skrive ulike typer tekster. Skriving er i det hele tatt ikke lett, og man må skrive mye for å bli god.

Det har vært snakket mye om at yrkesfagelevene må gjennom så mye teori at de helt mister motivasjonen. Er da løsningen at de skal skrive mer og i flere fag?

– Studier viser at man i dag må kunne skrive også i det som tradisjonelt forstås som manuelle yrker. Vi lever jo i en tid der mye skal dokumenteres skriftlig. Feilen man har gjort på yrkesfag, er å fokusere for mye på skriving som elevene ikke synes er relevant, typisk den mer skjønnlitterære skrivingen. Alle elever kan bli flinkere, men da må de få en god opplæring, og ikke minst oppleve mening med det de skriver. Jeg er overbevist om at det har blitt delt ut en del skrivevanskediagnoser som egentlig springer ut av dårlig undervisning her i landet.

Berge sier at myndighetene nå har begynt å forstå at de må ta tak i skriveopplæringen.

– Det første skrittet i riktig retning kom med skolereformen Kunnskapsløftet i 2006. Da innså man at noe måtte gjøres med undervisningen. Og Ludvigsen-utvalget, som nylig har staket ut kursen for skolen på oppdrag fra kunnskapsminister Isaksen, har i sin siste utredning presisert hvor viktig skriving er som grunnleggende ferdighet. Så selv om det tar tid å få endret gammel praksis, er vi nå på riktig vei.

Den siste tiden har Berge jobbet med et prosjekt som skal gjøre elever flinkere til å skrive. Det såkalte Normprosjektet har som mål å innlemme nettopp skriving i alle fag. Som en del av prosjektet har det også blitt etablert felles oppfatninger av hva som er god skriving.

– En utfordring ved skriveopplæringen har vært at man har manglet felles normer for de ulike klassetrinnene. Det har vi prøvd å gjøre noe med. I tett samarbeid med lærere er vi en gruppe forskere som har etablert forventningsnormer. Elevene har fått varierte skriveoppgaver i alle fag og jobbet mye med skrivingen. Og resultatene har ikke uteblitt. Sammenlignet med kontrollskolene våre viste elevene i prosjektet meget sterk framgang. Undersøkelsen viser at alle elever kan løftes så lenge de får meningsfulle skriveoppgaver.

– Denne måten å drive undervisning på gjør også forskjellene mellom kjønnene mindre. Når guttene opplever motivasjon med skrivingen og blir fulgt tett opp, kan de ta igjen jentene. Det er en viktig lærdom.

Berge understreker at det er krevende å få til en god skriveopplæring, og at både skoleledelsen og lærere må yte en ekstra innsats.

– Å styrke skriveopplæringen vil føre til at mange lærere må ta mer utdanning. Men den investeringen kommer de selv til å se verdien av. I Normprosjektet har vi opplevd veldig positivt innstilte lærere, og det gjelder alle fag. Naturfagslærerne ser at man må kunne skrive for å vise hva man kan om for eksempel hjertet eller hva det måtte være.

Så den norske skriveopplæringen kan forhåpentlig snart friskmeldes. Det er viktig både for barna våre som individer og for samfunnet som helhet.