Typisk norsk å være klar?

AV LARS IVAR NORDAL

I skarp konkurranse om å få tildelt arrangementet trakk Norge det lengste strået: I 2019 samles klarspråksinteresserte fra hele verden til en tredagers konferanse i Oslo.

– Dette er en sjelden mulighet til å vise fram klarspråksarbeidet i Norge. Jeg tror faktisk at vi gjør mer for klart språk i det offentlige enn mange andre land, sier spesialrådgiver Ingelin Killengreen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Killengreen, som har vært toppbyråkrat i en årrekke, er blitt stadig mer opptatt av klart og godt språk.

– En viktig erfaring fra de ulike stillingene jeg har hatt i forvaltningen, er at forvaltningsspråket og rettsspråket ofte er uforståelig for dem det gjelder. Rettsspråket mener jeg er vanskelig å forstå både for publikum, for lovbrytere og for dem som har blitt utsatt for et lovbrudd, sier Killengreen.

– Jeg husker godt da jeg satt som politimester i Oslo og ble utsatt for et ran. Da jeg anmeldte saken, fikk jeg en «bekreftelse på anmeldt forhold». Men ikke før jeg hadde lest brevet tre ganger, skjønte jeg at budskapet var at saken var henlagt!

I 2013 ble Killengreen direktør for Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).

– Da kastet jeg meg inn i klarspråksarbeidet med stor iver. Språkrådet var allerede i full gang med sitt klarspråksarbeid. I Difi kom jeg i kontakt med samfunnsøkonomer som forklarte meg at klarspråk medfører færre språkfeil, mer fornøyde brukere og dermed en mer veldrevet og effektiv forvaltning. Når vi skriver godt, sparer vi både tid og penger!

Da hun noen år tidligere gikk fra Politidirektoratet til det daværende Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD), ble hun overrasket over at de ulike delene av forvaltningen brukte så mye «stammespråk».

– Jeg var allerede da en rutinert byråkrat, men likevel skjønte jeg ikke bæret av det språket som ble brukt i FAD.

Kometen Norge

Dr. Neil James fra Australia er president i den internasjonale klarspråksorganisasjonen Plain Language Association International (PLAIN), som står bak PLAIN-konferansene.

– Norges søknad om å være vertskap for PLAIN-konferansen i 2019 er en av de sterkeste styret i PLAIN har sett. I løpet av et tiår har Norge blitt et foregangsland innen klarspråk. Faktisk viser Norges erfaringer hvordan et land som går inn for systematisk klarspråksarbeid, kan klare å utvikle en førsteklasses strategi og virkelig forbedre språket i det offentlige. Norge er et av de første eksemplene jeg trekker fram når jeg argumenterer for klarspråksstrategier. Norge lærte raskt av arbeidet som har foregått i andre deler av verden tidligere, og i løpet av noen få år fikk dere til mye som andre brukte flere tiår på, sier James.

Klarspråk er nå et internasjonalt fagfelt som setter sitt preg på stadig flere land og språk.

– For 20 år siden gikk Sverige og engelskspråklige land som Australia og Storbritannia i bresjen for klarspråksarbeidet. I dag har PLAIN medlemmer i 25 land med 20 forskjellige språk. I Sør-Amerika foregår det spennende arbeid både på spansk og portugisisk. 2017-konferansen vår i Østerrike var den første i et tysktalende land, og der fikk vi blant annet høre om pionerarbeid i Ungarn, sier James.

Nyttig internasjonal erfaring

Fagdirektør Ragnhild Samuelsberg i Barne og likestillingsdepartementet (BLD) har
stått på for klarspråk i mange år.

– Det er svært gledelig at PLAIN 2019 blir arrangert i Norge. Vi har kommet et godt stykke på vei her i landet, men denne konferansen betyr at vi får enda større oppmerksomhet om arbeidet med klarspråk. Det er nødvendig, sier Samuelsberg.

I BLD har de arbeidet mye med å få klarspråksarbeidet inn i faste rammer.

– Vi har utviklet metoder og rutiner. Vi har også evaluert lovtekster, skrevet om lover og brukertestet dem. Medarbeiderne i departementet vet at tekster skal være skrevet i klart språk, og når vi skal i gang med større tekster, for eksempel en stortingsmelding, arrangerer vi oppstartsseminar med klarspråksverksted, sier Samuelsberg.

Hun har deltatt på flere internasjonale konferanser om klarspråk og har hatt stort utbytte av det.

– Man får presentert mange tilnærminger og metoder og får høre hva som fungerer og ikke fungerer i ulike organisasjoner. Dessuten har vi påfallende mye felles selv om vi kommer fra svært forskjellige land og arbeidskulturer. Internasjonale konferanser har definitivt styrket min kompetanse. Takket være kunnskapen jeg har fått på denne måten, har jeg sluppet å finne opp hjulet på nytt, sier Samuelsberg.