Gode prognoser for helsespråket

Det er et mål for helsesektoren at pasientene skal kunne styre mer av behandlingen selv. For å nå dette målet må sektoren kommunisere godt med pasientene, sier Vibeke Herikstad i Helse sør-øst.

AV SIGRID SØRUMGÅRD BOTHEIM

– Helsesektoren har tradisjonelt hatt en hierarkisk struktur med lite kommunikasjon over faggrensene. Nå er holdningene i ferd med å endre seg. Flere ser hvor viktig det er å formidle faget sitt godt.

Vibeke Herikstad har jobbet med digitale innbyggertjenester i Helse sør-øst siden 2014. Digitale innbyggertjenester betyr her at pasientene skal få bedre tilgang til sin egen helseinformasjon og større mulighet for samhandling med helsetjenesten. For eksempel skal de kunne logge inn og lese sin egen journal, få tilbud om nettbaserte konsultasjoner og få innsikt i planlagt behandling og mulighet til å påvirke den. Pasientene får dermed delta mer aktivt enn tidligere.

Pasientene skal kunne påvirke det som skjer med dem, og de må kunne få behandling og oppfølging i tråd med egne ønsker. Vi må derfor tilrettelegge for at de skal kunne formidle sine behov til oss, og vi må gi dem mulighet til å delta i behandlingsvalg.

Tverrfaglige grupper

Digitalisering drar ofte med seg språkarbeid. I Herikstads tilfelle var arbeidet med pasientbrevene en utløsende faktor.

– Vi så at kvaliteten på pasientbrevene varierte. På ett sykehus hadde vi et brev med tre vedlegg, alle med ulik informasjon om hvordan man skulle forberede seg til time. Det var forvirrende. Helsepersonell vil gjerne bruke fagspråket sitt for å sikre at alt er korrekt, men innholdet blir ikke alltid så lett å forstå for pasientene.

– Hva har dere gjort for å tilpasse språket til brukerne?

– Vi måtte spørre oss hva slags informasjon pasientene trenger i ulike situasjoner, og hva som faktisk er forståelig. Et eksempel: I Helse sør-øst var det uenighet om både ordlyden og innholdet i en smitteverntekst som fagmiljøene hadde kranglet om i flere år. Vi satte sammen grupper av folk med ulik bakgrunn: fagfolk, kommunikasjonsfolk og brukerrepresentanter. Resultatet ble en helt annen tekst som var mye lettere å forstå.

Sektoren har et stort ansvar

Anne Kristin Vie er fagdirektør for offentlige tjenester og helse i Forbrukerrådet. Hun ønsker arbeidet med digitale tjenester velkommen.

– Det er positivt at pasienter får ett sted å logge seg inn, der de får god oversikt over helsa si. Men vi må også huske på at offentlige tjenester skal favne hele befolkningen. Det er mange som ikke bruker digitale løsninger. Det må finnes et tilbud til dem også.

Vie understreker hvor viktig det er med klarspråk i helsesektoren. Hvis pasienter ikke forstår nødvendig informasjon, kan det i verste fall være livsfarlig. Hun minner om at sektoren har et stort språkansvar, og at helsepersonell må tenke over at befolkningen er sammensatt.

– Pasienten er den sårbare parten. Det er viktig at pasienten føler seg trygg og forstår det som blir sagt og skrevet. Det må også være lett å rette opp feil dersom noe ikke stemmer i for eksempel kjernejournalen. Pasienter har hittil hatt liten oversikt over det som står i journalen deres. Du får en melding når noen henter skattekortet ditt, men du får ikke beskjed når noen legger inn noe nytt i kjernejournalen. Pasienter bør få et mer aktivt forhold til denne informasjonen.

Nye innkallingsbrev snart klare

Akkurat nå leder Vibeke Herikstad et prosjekt som går ut på å endre de nasjonale malene for innkallingsbrev. Prosjektet springer ut av et samarbeid med kommunikasjonssjef Tore Bratt ved Helgelandssykehuset. Bratt var allerede i gang med å forbedre papirbrevene ved sykehuset, mens Herikstad arbeidet med utforming av digitale brev.

– Det har vært uklart hvem som eier de nasjonale veilederne som blir publisert av Helsedirektoratet, derfor har det vært vanskelig å få en endring. Tore Bratt og jeg hadde et møte med departementet, som resulterte i oppdraget med å forenkle malene. Oppdraget skapte stort engasjement i både Helse sør-øst og andre regioner. Noen jublet i telefonen. Vi har lenge vært klar over at brevene fungerte dårlig.

– Nå blir brevene snart satt i produksjon. Hvordan kan dere dra videre nytte av dette arbeidet?

– Vi har laget et prinsippnotat for klart språk. De fleste prinsippene gjelder alle tekster, og de skal være til hjelp for alle som skal skrive. Vi har gjort en undersøkelse blant de regionale foretakene for å finne ut hvor det er viktigst å ta fatt nå. Pasientjournaler og epikriser står øverst på lista.

Ikke gi opp

Hva kan andre lære av arbeidet som er gjort i helsesektoren? Vibeke Herikstad har flere tips, og det første er å holde motet oppe.

– I perioder vil det se mørkt ut, og du vil møte motbør. Men ikke gi opp! Er gnisten først tent, vil ilden spre seg. Husk hvem du er der for, og hva du ønsker å oppnå. Ta de største skeptikerne med på råd, da får du gode diskusjoner. Ikke minst må du ha med deg brukerne. Skriv slik som du snakker med en 15-åring. Uten emojier!

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter