Godt språk i journalen kan styrke pasientsikkerheten

No image

En fersk undersøkelse av vaktskifterapportene ved et universitetssykehus viser store variasjoner i kvaliteten. Alt i alt er det mer underrapportering i rapportene skrevet av sykepleiere som ikke har norsk som morsmål, og pasientene kommer mindre til orde.

Lasse Morten Johannesen hadde tjue års erfaring med å undervise i norsk språk og kommunikasjon for utenlandsk helsepersonell da han selv ble alvorlig syk. En gang han lå på isolat etter en kraftig cellegiftkur, ville han rådspørre en sykepleier om noe viktig og litt sårt som han hadde fortalt til sykepleieren på det forrige skiftet. Han håpet at dette var notert skikkelig, for han kjente seg elendig og var ikke i stand til å forklare på nytt. Sykepleieren ristet bare lett på hodet til svar. Grunnen har Johannesen aldri fått greie på. Var ikke informasjonen ført inn i rapporten?

– Det letteste var å fortelle sykepleierne hvordan jeg hadde det. Disse samtalene var ofte god medisin mot usikkerheten rundt sykdommen. Men denne ene vonde opplevelsen forsterket frykten min og gjorde meg nysgjerrig på sykepleiernes journalføring og språk. Det var tydelig at rapportering ikke var så viktig for denne sykepleieren, sier Johannesen.

Han har siden undersøkt et utvalg vaktskifterapporter fra fire avdelinger ved et universitetssykehus. Målet har vært å kartlegge den språklige og sykepleiefaglige kvaliteten i rapportene samt å undersøke om det var forskjeller mellom rapportene skrevet av sykepleiere med norsk som morsmål og sykepleiere med ikke-skandinavisk morsmål. Det skal være første gang det er gjort en slik undersøkelse.

Hovedfunnene

Undersøkelsen viser at de to gruppene rapporterte like flittig ved hjelp av tall om vitale målinger som blodtrykk, temperatur, medisineringstidspunkt og oksygenmetning, men at det var tydelige forskjeller der informasjonen ble uttrykt med ord og setninger.

– Journalene er et av flere steder sykepleierne har mulighet til å overlevere informasjon om pasienten. Journalen med all dokumentasjon er et juridisk dokument. Det som ikke står der, er per definisjon heller ikke utført. Svikt i norskferdigheter hos helsepersonell utgjør derfor en klar risiko for underrapportering av opplysninger som er viktige for behandling og pleie. Man risikerer at relevant informasjon ikke kommer fram dit den skal, og det kan gå ut over samhandlingen med annet helsepersonell. I verste fall kan livsviktig informasjon gå tapt, sier Johannesen.

Undersøkelsen tyder også på at pasientene langt oftere kom til orde med sine erfaringer, ønsker og vurderinger i rapportene til sykepleierne som har norsk som morsmål. Noen av de andrespråklige var imidlertid også meget dyktige her.

– Når det i rapporten skrives for lite, vagt eller ingenting om for eksempel status på et sår, og såret ikke blir tilstrekkelig fulgt opp, kan det føre til unødige smerter og komplikasjoner, i verste fall med døden til følge, sier Johannesen.

Mange skrivefeil

Språkanalysen avdekker også rettskrivnings-, tegnsettings- og særskrivningsfeil, trolig på grunn av hastverk. Slike feil kan sette ned lesetempoet og føre til misforståelser, for eksempel når «underarm» er skrevet «under arm». Både sykepleiere med og uten norsk som morsmål gjør slike skrivefeil.

– At termer og forkortelser brukes ulikt, kan få konsekvenser. Ved vitale målinger er det forvirrende når oksygenmetning refereres til med både SPO2, SAT, metning og O2-metning. Til og med muntlige varianter som «pasienten metter» finnes i rapportene. Det trengs altså fast terminologi, og her er det et standardiseringsarbeid på gang, først og fremst på feltet sykepleiediagnoser. Det må likevel ikke gå så langt at det brukes koder for alt, slik at man ekskluderer pasienten, mener Johannesen.

Trenger språkopplæring

Lasse Morten Johannesen mener undersøkelsen viser at helsesektoren må sikre at sykepleiere som ikke har norsk som morsmål, og som har sykepleierutdanning fra utlandet, får tilstrekkelig språklig opplæring.

– Jeg synes dette er ganske alvorlig for pasientene, men også for sykepleiere som ikke får det språkfaglige tilbudet de trenger. Det må være litt fortvilende å kjenne på at man ikke behersker norsk godt nok til å gjøre en god jobb. Det viktigste tiltaket er å lage gode undervisningsopplegg, og da trengs det tett samarbeid med og faglig støtte fra sykehuset. Det vil gi bedre helsetjenester og tryggere og mer tilfredse pasienter, sier han.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter