Språkrådet ønsker en tydeligere språklov

Intensjonene i språkpolitikken må bli mer synlige i lovteksten, skriver Språkrådet i sine innspill til den nye språkloven, som er ute på høring fra Kulturdepartementet.

Språkrådet mener det er svært bra at den nye språkloven hever statusen til både norsk, norsk tegnspråk, samiske språk og de nasjonale minoritetsspråkene. Det er også gledelig at lovens formålsparagraf slår fast at det offentlige har et særlig ansvar for å fremme det minst brukte skriftspråket, som er nynorsk.

Lovteksten må gjenspeile hovedmålene i språkpolitikken, og det offentliges ansvar for å fremme nynorsk er etter Språkrådets mening ikke understreket tydelig nok i alle deler av loven.

– Endringer i kommunestrukturen og overføringen av oppgaver fra staten til fylkeskommunene bør ikke føre til en innskrenking i virkeområdet for språkpolitikken. Tjenester som staten er pålagt å yte borgerne, framstår som statens tjenester, uavhengig av hvem som utfører dem. Da må statens språkregler gjelde for alle som utfører tjenestene. På den måten ivaretar vi språkbrukernes interesser, sier direktør i Språkrådet, Åse Wetås.

Større ansvar for fagspråk

Språkrådet ønsker videre at loven skal få en egen bestemmelse som gir det offentlige et særlig ansvar for å utvikle og bruke norsk terminologi, både på bokmål og nynorsk.

– Dersom vi skal sikre norsk som et fullverdig språk på alle områder i samfunnet, er det helt nødvendig at vi har norsk fagspråk og terminologi på alle fagområder, sier Wetås.

Lovforslaget slår fast Språkrådets ansvar for å føre tilsyn med vekslingen mellom de to norske skriftspråkene. Ansvarsområdet vil bli noe utvidet dersom fylkeskommunene skal pålegges den samme plikten som regionale statsorganer har i dag, altså plikt til å veksle mellom bokmål og nynorsk. Språkrådets ansvarsområde blir også utvidet dersom rådets veiledningsplikt blir utvidet til å omfatte samiske språk.

Plikt til rådføring i navnesaker

Etter lovforslaget skal Språkrådet gi statsorganer råd om skrivemåte og navneskikk før de gjør vedtak om navn eller navneendring. Språkrådet mener det bør tydeliggjøres i lovteksten at statsorganene har en selvstendig plikt til å rådføre seg med Språkrådet før de gjør slike vedtak. Plikten bør gjelde også for virksomheter som er eid av staten, eller som staten er majoritetseier i.

Et revidert forslag til ny språklov skal etter planen legges fram for Stortinget våren 2020 sammen med en språkmelding.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter