Ord fra Stillehavet

Kiwi på bærtur

Bæret kiwi (Actindia chinensis) stammer egentlig fra Kina. Men selve ordet stammer fra maorispråket på New Zealand, der det opprinnelig er navnet på nasjonalfuglen kiwi (fornorsket til kivi), en stjert- og vingeløs fugl. Kiwi er også blitt et kallenavn på newzealendere. Newzealanderne kultiverte det lodne bæret (som het chinese gooseberry på engelsk) og eksporterte det verden rundt under merkenavnet kiwi.

Tabuord og noaord

Maori er navnet på både det polynesiske språket og det polynesiske folkeslaget på New Zealand. Det betyr egentlig ‘hjemlig, av det vanlige slaget’. Et annet ord for urfolk i Stillehavet, som også har vært brukt på norsk, er kanak. Det kommer av et polynesisk ord for ‘menneske’, kanaka.

De mest kjente språkene i den polynesiske språkfamilien er samoansk, tongansk, tahitisk, hawaiisk og maori. Fra polynesisk har vi importert det tradisjonsrike trekløveret tabu, noa og tatovering, jf. Bokmålsordboka:

• tabu (gjennom engelsk taboo fra polynesisk ‘hellig, forbudt’) forbud mot bestemte handlinger eller mot å nevne eller røre visse mennesker, dyr eller ting
• noaord (av polynesisk noa ‘alminnelig, ikke hellig’) i språkvitenskap: erstatningsord som brukes når det anses for farlig eller skadelig å nevne det rette ordet; jamfør tabuord; Gamle-Erik eller hinmannen er noaord [for djevelen]
• tatovere (gjennom tysk tätowieren, fra engelsk tattoo, av polynesisk tatau ‘tegn, maleri, tegning’) prikke eller risse varige bilder, bokstaver eller mønstre inn i huden ved hjelp av et skarpt redskap og tusj, sot eller lignende

Polynesia, Mikronesia og Melanesia

Navnet på øygruppene, folkeslagene og språkgruppene i Stillehavet er laget av gammelgreske elementer. Nesos er gresk for ‘øy’, polys for ‘mange’, mikros for ‘liten’ og melas for ‘svart’. Polynesia er altså ‘de mange øyer’, Mikronesia ‘de små øyer’ og Melanesia ‘de svartes øyer’.

Legger vi til at indos er gresk for ‘indisk’, skjønner vi at Indonesia betyr ‘de indiske øyer’. Men da er vi på vei over i et annet hav.