Leserspørsmål

No image

Spørsmål: I forrige utgave av Språknytt hevder oversetter Henning Kolstad at «cliff absolutt aldri betyr ‘klippe’». Men for meg som er født i Storbritannia, er det utenkelig å skulle oversette «The white cliffs of Dover» med noe annet enn «De hvite klippene ved Dover». Jeg anbefaler Kolstad å ta en titt i Det Norske Akademis ordbok, der klippe er beskrevet som «nakent fjell som stikker ut i sjøen».

Svar: Kolstad svarer: «Skrentene ved Dover» ville unektelig klinge mindre romantisk. Men navnet «Klippene ved Dover» beviser dessverre ikke at cliff betyr ‘klippe’, det beviser bare at nordmenn oversetter cliff med klippe.

Formuleringen i Det Norske Akademis ordbok definerer det norske ordet klippe, det får ikke cliff til å bety noe mer enn det gjør – «a steep rock face», for å sitere Oxford. Og jeg har aldri funnet ytterligere betydninger i noen annen dictionary.

Man kan dessverre ikke si at en skrent er mindre enn en klippe. Det ville være som å si at en vegg er mindre enn et hus. En klippe er jo en tredimensjonal formasjon, mens en skrent bare er en bratt side av en hvilken som helst terrengformasjon. Går man dypt i ordbøkene, ser man at definisjonene av klippe stemmer overens med definisjonene av rock, mens definisjonene av cliff samsvarer med definisjonene av skrent.

Visst stikker klippene ved Dover ut i sjøen, men ordbøkene fastholder at cliffs bare beskriver selve fjellveggen, ikke hele den formasjonen de utgjør forsiden av.

***

Spørsmål: Kvifor seier vi at det går rett vest når noko går gale, altså den vegen høna sparkar?

Svar: To go west har lenge vore nytta i engelsk om å døy (eller å gå sund). Opphavet er truleg den skremmande tanken på å enda der sola går ned (kanskje langt ute i havet).

Dette kan i så fall vera knytt til keltiske førestillingar om dødsriket. Det kan også vera tale om forbrytarspråk for å enda på ein rettarstad i West Midlands i England, slik somme kjelder nemner. Det er uråd for oss å vurdera. Men det kan i alle fall utelukkast at det handlar om Det ville vesten i Amerika, for eit slikt opphav ville ha vore velkjent i den engelskspråklege verda.

Ordlaget skal ha spreidd seg kraftig i engelsk under fyrste verdskrigen. Truleg har det kome inn i norsk gjennom sjømannsspråket. Tor Myklebost skriv: «Sjøfolk sier aldri om sine bortkomne kamerater at de er ‘døde’. ‘Han gikk vest,’ sier de» (Tusen norske skip: en antologi over norske sjøfolks innsats i den annen verdenskrig, 1948, s. 61).

Rett eller beint vest er ei naturleg utviding av vest i norsk, og i reint geografisk tyding er det gammalt.

I gamle dagar heitte det gjerne at noko gjekk nord og ned. Nede i Danmark går prosjekta helst nedenom og hjem, og hjå grannen i aust åt skogen eller åt helvete. Ikkje noko av dette er ukjent i Noreg. Prosjekta våre kan òg gå i vasken eller det som verre er. Saker og ting kan vidare gå ad undas, til dunders, fløyten, skeis og til pises – om det ikkje kort og godt ryk. Menneske går i verste fall i hundane. Det spørst om det finst like mange uttrykk for det at noko går bra.

***

Spørsmål: Kva tyder trunkert, som i «trunkert søk», som ein usikker databrukar ofte støyter på?

Svar: I Nynorskordboka er verbet trunkere forklart slik:

trunkere v2 (eng. truncate) kutte av; i edb: erstatte byrjinga eller slutten av ein søkjestreng med eit spesialteikn som står for eitt eller fleire vilkårlege teikn; som adjektiv i perfektum partisipp: eit trunkert søk

Trunkere kjem frå latin via engelsk, og trunkert tyder i grunnen ’avkappa, styvd’.

Eit trunkert søk gjer ein ved å hogge av fram- eller bakenden av eit ord og setje inn eit spesialteikn for den avhogne delen. Spesialteiknet blir òg kalla jokerteikn (wildcard) og er oftast ei stjerne eller eit spørjeteikn.

Ein kan til dømes skrive *rock, og då får ein treff på alle ord som sluttar på -rock (femtitalsrock, garasjerock, jazzrock osb.). Dette er venstretrunkering. Ein kan òg høgretrunkere og skrive rock*. Då får ein treff på alle ord som byrjar på rock- (rockabilly, rockemusikk, rockestjerne osb.). Eller ein kan skrive *rock* og få i både pose og sekk.

I Norsk dataordbok (Universitetsforlaget 1997) står dette:

Avkutting, trunkering
Engelsk trunctuation
Fransk troncature

1 Utelatelse av et eller flere av de minst vektige sifrene i en tallrepresentasjon uten at den resterende del blir justert. Jf. avrunde.

2 Utslettelse eller utelatelse av en del i begynnelsen eller slutten av en streng.

Men avkutting ser ut til å ha tapt som avløysar. Trunkering er innarbeidd i vide krinsar, truleg med norsk uttale (o-lyd for u føre nk).

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter