Klipp

– KORT FORTALT, så er dette teknologi som for eksempel gjør at roboter kan forstå norsk. Skal din gamle grandtante kunne snakke med helseroboten sin, må den forstå norsk talemål, uansett dialekt. Denne typen automatisk tale-til-tekst-syntese er det Nasjonalbiblioteket skal jobbe med å utvikle, sammen med Språkrådet, forklarer Sira Myhre. Formålet er å sikre at norsk språk forblir bruks- og hovedspråk i norsk arbeidsliv, teknologiutvikling og samfunnsliv. 

nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre, intervjua i Dagsavisen

***

LÅNTE FJØRER eller bunad? Ei bok om importord i norsk (Oslo 2000) har Helge Sandøy ei fornøyeleg liste som syner kor plundersamt det hadde vore om vi hadde vore nøydd til å skrive vanlege importord som på originalspråket. Da hadde vi sliti med stavinga av ord som certificat, chaffeur, station, chance, jaloux, bureauchef, photographie, qualifisere og mange, mange fleire. Men det finst dei som enno strittar imot når fornorskingsforslaga kjem opp. Cognac og champagne blir ikkje det same når det skrivst konjakk og sjampanje! Smaken blir venteleg annleis ...

spaltist Ingeborg Donali, i OPP

***

HVIS HØRSELSHEMMEDE barn skal kunne tilegne språket sitt på den samme uanstrengte og naturlige måten som hørende barn, må de ha gode rollemodeller som har tegnspråk som morsmål, slik at de kan utvikle en trygg språklig identitet. […] Det formelle kravet til pedagoger som skal arbeide med tegnspråklige barn i skolen, er i dag et halvt års opplæring i tegnspråk. Dette er selvsagt ikke tilstrekkelig. For barnehageansatte som skal arbeide med tegnspråklige barn, stilles det foreløpig ingen formelle krav til kompetanse i tegnspråk. Dette er oppsiktsvekkende.

språkdirektør Åse Wetås, i Adresseavisen

***

– JEG SYNES JO det er synd at forholdsvis få norske ungdommer tar yrkesfaglige studieretninger. Det gjenspeiles ute på byggeplassene rundt om i landet, hvor du snart ikke hører norsk språk. Med så mange nasjonaliteter blir den daglige dialogen til tider vanskelig. Når det hos enkelte skorter både på norsk- og engelskkunnskaper, kan det by på utfordringer. Jeg vil ikke påstå at det går på sikkerheten løs, men misforståelser på grunn av språkbarrierer kan i det minste føre til irritasjon og tidstyveri.

anleggsleiar Per Grothaug, intervjua i Byggfakta

***

ER DU UTE ETTER råd og rettleiing om godt eller rett språk, då skal du gå til Språkrådet sine sider. Dette statlege, rådgivande organet overfor offentlege institusjonar og allmenta, har innhaldsrike nettsider, inkludert eit fyldig meldingsblad: Språknytt, som du kan få gratis i posten eller lese på nett. Språkrådet er ikkje noko supperåd – sjekk ut sjølv!

Øyvind Fenne, i Romsdals Budstikke

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter