Hvem skal redde norsk fagspråk?

Norsk språk taper terreng ved universiteter og høgskoler, og studentene møter stadig mer engelsk både i pensumbøker og undervisning. Denne utviklingen truer det norske fagspråket.

Jeg later som at jeg forstår alle de fancy engelske faguttrykkene i pensum, og bruker dem selvsikkert. Men egentlig er jeg livredd for å dumme meg ut og si noe feil. Jeg får ikke tak på stoffet.


Norske studenter vil ha pensum og undervisning på norsk. De forstår fagene bedre på morsmålet sitt og blir bedre rustet til å møte norsk arbeidsliv.

«Alle» er enige om at det er viktig å vedlikeholde og utvikle norsk fagspråk. Hvorfor er det så vanskelig i praksis? Hva skal til? Hvem har ansvaret? På Språkdagen møtes professoren, Kunnskapsdepartementet, Forskningsrådet og Universitets- og høgskolerådet til debatt.

Jeg skriver best om faget mitt på norsk, men instituttleder rister på pengesekken og vil helst ha engelske artikler i internasjonale tidsskrifter. Sukk. Jeg prøver å si at også norsk fagspråk er viktig, men stemmen min drukner i skramlinga fra pengesekken.


Forskere og undervisere ved norske universiteter står i spagaten mellom kravet til internasjonalisering og ansvaret for å vedlikeholde og utvikle norsk fagspråk.

Snakk norsk! Inni meg kjefter jeg på kolleger som strør om seg med engelske faguttrykk og setter kunder og samarbeidspartnere i forlegenhet.


NHOs kompetansebarometer viser at næringslivet etterspør fagfolk som kan faget sitt på norsk.

---

Illustrasjoner: @norskehemmeligheter / Cathrine Louise Finstad

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter

Publisert:19.10.2021 | Oppdatert:21.10.2021