Anglofil forkjemper for norsk fagspråk

No image

Hun har knapt gått på norsk skole, og hun snakker engelsk med familien sin. Likevel brenner Sofie Høgestøl for fagspråk og formidling på norsk.

AV SIGRID SØRUMGÅRD BOTHEIM

Mange la merke til juristen Sofie A.E. Høgestøl da hun dukket opp på fjernsynsskjermen under det amerikanske valget. Hun fortalte om valgprosessene på en måte som gjorde at vi nordmenn greide å henge med.

(Foto: Jan-Petter Dahl, TV 2)


Men det var ingen selvfølge at Høgestøl skulle bli kjent som en stjerneformidler av kompliserte saker på norsk. Høgestøl har nemlig vokst opp i utlandet. Skriftlig norsk har hun ikke hatt på skolen siden hun var ti år.

– Da jeg var ti år, flyttet vi til utlandet. Jeg har bodd i Rotterdam og Singapore, og der gikk jeg på engelske og internasjonale skoler. Jeg hadde norskundervisning én gang i uka. I Singapore var dette på fredager rett etter skolen, det var ikke det mest motiverende tidspunktet akkurat!

Som tenåring bodde Høgestøl noen år i Oslo, der hun fremdeles gikk på engelsk skole. Så flytta hun igjen til utlandet for å studere. Med unntak av ett år i Bergen bodde hun i utlandet til hun ble 27 år.

– Jeg var praktikant ved den norske ambassaden i Haag. Da forstod jeg at norsken min ikke var god nok. Derfor tok jeg et studieår i Bergen for å lære norsk. Norsk er jo morsmålet mitt, men jeg beherska engelsk mye bedre. Fremdeles snakker jeg engelsk med søsknene mine.

Norsk fagspråk viktig for samfunnet

Da Høgestøl vendte tilbake til Norge for å bli stipendiat ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo, var det ikke norsk fagspråk hun var mest interessert i.

– Om du hadde sagt til meg i 2013 at jeg skulle bli opptatt av norsk fagspråk, så ville jeg ikke trodd deg! Jeg skrev doktorgradsavhandlingen min på engelsk. Siden jeg samtidig var opptatt av formidling, slo det meg hvor sårbart norsk fagspråk er. Om vi mister fagspråket, mister vi også evnen til å formidle viktige saker til samfunnet.

Sammen med Anna Andersson og Anne Christine Lie har du skrevet en bok om fremmedkrigere. Var det et bevisst valg å skrive boka på norsk?

– Ja. Det finnes lite norskspråklig forskning om fremmedkrigere, men dette temaet er jo norskrettslig. Vi trenger norske ord for å snakke om dette temaet. Samtidig tror jeg det er stor interesse i verden for hvordan vi i Norge straffer fremmedkrigere, så det er viktig å publisere også på engelsk. I England og USA slipper de slike debatter, for de publiserer bare på morsmålet sitt uansett. I Norge må vi publisere på både norsk og engelsk.

Om vi mister fagspråket, mister vi også evnen til å formidle viktige saker til samfunnet.

 

En måte å støtte norskspråklig formidling på er å gjøre noe med insentivordningene. I dag blir forskere premiert for å publisere i internasjonale tidsskrifter. Høgestøl tror det er på tide å endre disse ordningene.

– Ordningene fører til at vi skriver mindre på norsk. Jeg vil absolutt råde unge studenter til å skrive mye på engelsk og å dra på utveksling til utlandet. Men mange av studentene kommer til å bekle juristposter i kommunene og departementene. Da bør de kunne skrive om for eksempel EØS-retten på norsk.

Vil ha mer formidling i akademia

I disse dager driver Høgestøl med et oppussingsprosjekt hjemme. Hun sier selv at hun ikke kan noe om oppussing. Derfor er det avgjørende å ha gode fagfolk.

Sofie Høgestøl | Foto: Frode Hansen, VG

– Det er dyrt å pusse opp, og det er mange overveldende valg. Hvordan skal lysoppsettet være i stua, for eksempel? Jeg trenger dyktige fagfolk som kan forklare meg de ulike alternativene. Det er fint at de forklarer meg hvordan en sikringsboks fungerer, uten at jeg føler meg dum. Da må jeg selv gjøre det samme; jeg må forklare faget mitt slik at folk forstår.

Forskning, formidling og utdanning henger tett sammen, mener Høgestøl. Hun tror at hun blir en bedre fagperson av å formidle kunnskapen sin. Når man formidler, må man prøve å finne balansen mellom det presise og nyanserte og det tilgjengelige og forståelige. Det er en utfordring hun liker. Men hun skulle ønske at formidling hadde fått mer oppmerksomhet på arbeidsplassen hennes.

– Formidling er et stebarn i akademia. Vi får poeng for andre ting. I en travel hverdag er det mange som ikke har tid til å formidle. Men jeg får mye faglig igjen for det. Dessuten mener jeg at formidling er et av de viktigste samfunnsoppdragene akademia har.

Språk og menneskerettigheter

Våren 2021 ble språkloven vedtatt av Stortinget. Noe av hensikten med denne loven er å styrke det norske språket, ta vare på språkmangfoldet og styrke den enkelte språkbrukers rettigheter. Høgestøl ser språkloven i sammenheng med sitt eget felt, menneskerettigheter.

– Minoritetsgrupper eller urbefolkninger har en del særrettigheter, for eksempel retten til å bruke sitt eget språk. Begrepet menneskerettigheter kan virke ganske svevende, men gjennom lovgivning kan rettighetene bli mer konkrete. Det at samiske barn får undervisning i ett av de samiske språkene, det er en konkretisering av menneskerettigheter.

Det juridiske språket er vanskelig for mange, og det blir et demokratisk problem når folk ikke forstår vedtaksbrevene de får. Det går ut over rettssikkerheten.

 

Hvilke andre ting ved språkloven vil du trekke fram?

– Språkloven er kort, konsis og konkret. I formålsparagrafen står det at norsk skal kunne brukes på alle samfunnsområder. Loven gir dermed et tydelig signal om at det offentlige må arbeide for å sikre norsk fagspråk, og det synes jeg er positivt. Norsk er både bokmål og nynorsk, så vi trenger også folk som kan formidle godt på nynorsk. Loven gir rettigheter til brukere av minoritetsspråk og urfolksspråk. Og det er viktig at norsk tegnspråk har offisiell status, det har vi blant annet sett under pandemien.

Heier på klarspråk

Høgestøl forteller at hun har dysleksi, og at hun derfor setter ekstra stor pris på klarspråksparagrafen i språkloven. Denne paragrafen sier at det offentlige har plikt til å kommunisere klart og skrive korrekt og tilpasset målgruppa.

– Det juridiske språket er vanskelig for mange, og det blir et demokratisk problem når folk ikke forstår vedtaksbrevene de får. Det går ut over rettssikkerheten. Nå blir det slått fast at offentlige organer skal bruke klart språk.

Det finnes ingen sanksjonsmuligheter i språkloven. Det vil si at et offentlig organ ikke får bot eller annen straff om det for eksempel ikke skriver klart nok. Tror du likevel at loven kommer til å virke etter intensjonen

– Det får vi vite om et par år. Hvis vi om fire–fem år ser at offentlige organer ikke skriver klart nok, kan det innføres sanksjoner. Det vil komme revisjoner av loven, det er bare positivt.

Valglov som etterutdanning

Høgestøl har selv erfaring med klarspråksarbeid; hun var nemlig med i valglovutvalget. Utvalget skulle lage forslag til ny valglov og vurdere endringer i valgordningen. I den nye valgloven skulle språket være klart og forståelig, noe daværende kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner la vekt på da han presenterte utvalget i 2017.

– Valgloven skal bli brukt av folk som ikke er jurister. Om du er valgfunksjonær i en kommune, og det kommer noen på valgdagen som ikke står i manntallet, da må du vite og forstå hva lovteksten sier om nettopp dette. Det å være med i valglovutvalget er kanskje blant de viktigste etterutdanningene mine. Jeg fikk være med og skape juss og skrive grunnlovsparagrafer. Dessuten fikk vi språklig bistand fra Språkrådet. Denne hjelpen var veldig nyttig, og objektivt sett gjorde den loven mye bedre. Språkrådet la blant annet fram en liste over kanselli-ord, og vi hadde brukt alle ordene! He-he.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter

Publisert:19.10.2021 | Oppdatert:20.10.2021