Offentlige etater bør lytte til Språkrådet

Seks av ti nordmenn synes at offentlige virksomheter i større grad bør følge råda fra Språkrådet når de skal lage nye navn.

Det kommer fram i ei undersøking Opinion har gjennomført for Språkrådet. Bare 14 prosent av de spurte er uenige i påstanden om at Språkrådet bør bli hørt.

– Vi får av og til kritikk for å være gammeldagse, men disse talla viser at vi har brei støtte i befolkninga. Det gir oss tro på at råda våre vil få større gjennomslag i framtidige navneprosesser, sier direktør i Språkrådet, Åse Wetås.

Negative til navneskifter

Det siste året har vi sett flere eksempler på at statlige etater bryter prinsippa for navnelaging. I undersøkinga ble folk spurt om navneskifta til Vy, Equinor og Oslomet, siden det har vært mye offentlig debatt om nettopp dem. De som har svart, er negative til denne typen navneendringer, og Vy kommer aller dårligst ut. Tre av fire nordmenn er negative til denne endringa, mens bare 7 prosent er positive.

Talla i undersøkinga viser at de offentlige virksomhetene har mye å tjene på å ta kontakt med Språkrådet.

– Vi ønsker ikke noen omkamp om navneendringer som allerede er gjort. Men statlige virksomheter er vår felles eiendom, og navna som blir brukt, har en viktig demokratisk funksjon. Vi gir ikke råd for vår egen del, men for språkbrukernes del. Derfor er det oppløftende at folk i så stor grad er enige i at råda våre bør lyttes til, sier Wetås.

Rutinene fungerer for dårlig

I retningslinjene for fastsetting av navn på statsorganer legges det blant annet vekt på at navna skal være gjenkjennelige og sjølforklarende, og at de skal følge norsk rettskriving. Det står også at Språkrådet bør konsulteres på et tidlig tidspunkt i arbeidet. Likevel tar mange virksomheter kontakt med Språkrådet for seint i prosessen, og noen tar ikke kontakt i det hele tatt.

– Talla i undersøkinga viser at de offentlige virksomhetene har mye å tjene på å ta kontakt med Språkrådet, slik at de kan få veiledning om gode navnevalg. Navnesaker er ei prioritert oppgave for oss. Vi har stor fagkunnskap, og vi har høy tillit i befolkninga. Lytt til erfarne språkfolk, sier Wetås.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter