Leserspørsmål

No image

Spørsmål: Kan/skal man skrive klimautslipp? Jeg mener at det er helt feil. Hva er utslipp av klima? Utslipp av klimagasser er derimot logisk.

Svar: Man kan i alle fall trygt skrive klimagassutslipp og klimagassutslepp. Vi vil anbefale det, selv om ingen av variantene står i vanlige ordbøker ennå.

Det ble fort ganske vanlig å skrive klimautslipp, og det er vanskelig å kalle detdirekte feil. Vi har nemlig en god del liknende ord i språket, nærmere bestemt sammensatte ord med forledd som selv er amputerte sammensetninger.

I Norsk referansegrammatikk kalles ordtypen klammerform og analyseres slik:

Tefat er tilsynelatende satt sammen av te og fat, men går egentlig tilbake til tekopp + fat, slik betydningen (‘fat for tekopp’) viser. Liknende dannelser har vi i livselskap (livsforsikringsselskap), atomfri (atombombefri), oljeplattform (oljeboringsplattform), pengelodd (pengelotterilodd) o.a. […] Grensene til vanlige sammensetninger er flytende. Et ord som miljøbevisst kan tolkes som klammerform om en oppfatter betydningen som ‘miljøvernbevisst’. Men det kan også tolkes slik at det bare betyr ‘bevisst miljøet’, og i så fall kan det også regnes som en vanlig sammensetning.

Denne typen «midtklipping» av sammensetninger er altså ikke helt uvanlig. Logisk sett kan et ord som er laget på denne måten, være ganske meningsløst, men hvis det i virkeligheten ikke blir misforstått, er det mye som taler for å godta det etter hvert. Det er ikke overraskende at climate emissions uten gas er det vanligste i engelsk.

(Merk: «Klammerform» er et forvirrende navn på fenomenet, for det har vært brukt som synonym for «sideform» i rettskrivningen.)

***

Spørsmål: Heter det fast og midlertidig ansatte eller faste og midlertidige ansatte? Hva med faglig ansatte, selvstendig næringsdrivende og daglige ledere?

Svar: Det heter fast ansatte og midlertidig ansatte (eventuelt tilsatte, som er det samme).

I et annet perspektiv kan man tenke seg at ansatte faller i to grupper: de faste og de midlertidige. Men det er nok helst ansettelsesforholdet, ikke den ansatte, som er fast eller midlertidig. Man er så å si ansatt på en fast/midlertidig måte. Det blir da en parallell til det tenkte raskt ansatte (i motsetning til raske ansatte).

Det er mindre opplagt når adjektivet er faglig, men det er nok best å skrive de faglig ansatte.

I alle tilfellene er variantene uten flertalls-e både de tradisjonelle og de mest brukte. Adjektivet står adverbielt og er egentlig en bestemmelse til noe annet enn det substantiverte adjektivet/partisippet som kommer like etterpå.

To grammatisk beslektede eksempler er psykiatrisk sakkyndige og psykisk utviklingshemmede. Her kan ikke -e brukes etter psykiatrisk og psykisk.

I selvstendig(e) næringsdrivende var -e mest brukt før i tida, men det er nærliggende å tenke at disse næringsdrivende driver selvstendig, så vi skriver i dag de selvstendig næringsdrivende.

Når ordet som kommer etter adjektivet, er et rent, bøyelig substantiv, skal adjektivet bøyes (daglige ledere), selv om det kan virke ulogisk.

***

Spørsmål: Jeg er norsklærer på en videregående skole. De fleste elevene mine skriver «når det kommer til …» der jeg ville ha skrevet «med hensyn til / hva angår / når det gjelder». Det har kommet så langt at jeg har sluttet å rette. Er det riktig?

Svar: «Når det kommer til» er en anglisisme som mange reagerer på, og det må være greit å gjøre oppmerksom på dette.

Det er kanskje litt strengt å bruke rød penn. Men vi mener at du i det minste kan kommentere bruken hvis kommentaren ikke drukner i andre rettelser.

Det er ikke logikken eller grammatikken som er problemet med «når det kommer til». Lignende uttrykk er gamle i norsk: «når det kommer til stykket», «når det kommer til kamp» o.a. Dette siste viser til virkelig handling på et eller flere mulige punkt i framtida, slik «da det kom til» viser til noe som inntraff i fortida. Forskjellen kan illustreres slik:

  • Da det kom til slagsmål, vant hun. / Når det kommer til slagsmål mellom dem, vil hun sikkert vinne.
  • Når det kommer til (= gjelder) slagsmål, er han eksperten av de to. Men det betyr ikke nødvendigvis at han kan slåss.

Den siste tilnærmingen («tilkommingen») er mer abstrakt og teoretisk, og «slagsmål» står i denne setningen for emnet/området, ikke selve basketaket. Det kunne nok ha blitt hetende «når det kommer til» i norsk for lenge siden hvis det hadde fylt et tomrom i språket. Men det skjedde ikke, for andre uttrykk (som «når det gjelder») var mer enn gode nok så lenge påvirkningen fra engelsk var liten eller moderat.

Alle uttrykkene konkurrerer for øvrig med «i forhold til», som absolutt bør kommenteres – og noen ganger rettes med penn.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter