Klipp

FOR SPRÅKRÅDET ER DET veldig gledeleg at det no kjem ei heilskapleg språklov som omfattar både norsk, norsk teiknspråk, dei samiske urfolksspråka og dei nasjonale minoritetsspråka. At alt dette blir femna av éi lov, det styrkjer statusen til alle desse språka. […] Det er ein gledesdag for alle som er interesserte i språk, og for alle dei som har språkinteresser som dei opplever som trua eller under press.

språkdirektør Åse Wetås, til Nynorsk Pressekontor

***

DET HAR KOME MANGE dystre spådommar om framtida for norsk språk dei siste 15 åra, men norsk, endåtil nynorsk, står sterkt og høyrer til dei 100 best stilte språka i verda. Dei faktisk varige endringane i norsk skrift- og talespråk, for eksempel i ordtilfanget, er mykje mindre enn det mange trur – så langt. Men i det nye medie- og nettsamfunnet møter mange, særleg unge, engelsk i eit langt større omfang enn tidlegare. Derfor er kjennskap til språksituasjonen og kunnskap i norsk språk viktigare enn nokon gong. 

Øyvind Fenne, i Romsdals Budstikke

*** 

I 2004 BLE «DUGNAD» Norges nasjonalord. Siden er vi blitt invitert til nasjonal dugnad for elbiler, NRK-lisens, bompenger og kutt i læreplaner. […] I utgangspunktet er jeg enig med ordbokens definisjon av dugnad, sier kulturminister Trine Skei Grande. – Men så hender det at vi bruker ord i overført betydning. Språket vårt blir fattigere om vi ikke gjør det, sier hun. – Men NRK-lisensen eller partifellene dine som kaller bompenger en dugnad, hvor blir det av frivilligheten? – Det handler om at man stiller opp for noe som er større enn seg selv.

kulturminister Trine Skei Grande, intervjuet i Aftenposten

***

HAR DU KJENT PÅ klimaangsten i det siste? Kanskje kjøttskam, plastskam, bilskam eller shoppingskam treffer deg bedre? […] En rekke negativt ladede klimaord vant ordkåringene rundt om i verden i fjor, ifølge Språkrådets sak om ordklimaet 2018: Norsk fôrkrise, svensk flygskam, engelsk toxic (giftig), tysk Heißzeit (hetetid) og spansk microplástico (mikroplast) er noen av dem som trekkes frem. Samtidig får vi andre nyord, som plogging (å plukke søppel på joggetur) og matredder (å kaste minst mulig mat), som kommer som en språklig motvekt til miljøpessimismen. Klimadebatten setter ikke bare spor i språket vårt, den virker også polariserende.

Lillian Vambheim, i A-magasinet

***

HER PÅ HUSET ER vi sågar strengere enn den offisielle språkpolitikken. Den sier nemlig at private virksomheter kan få gjøre som de vil, mens vi overprøver også disse når de ikke kan skrive. Vi skriver for eksempel Kongsberggruppen og Astrup Fearnley-museet, ikke absurditetene Kongsberg Gruppen og Astrup Fearnley Museet. Og vi skriver ikke iPhone eller BurgerSpesialisten, vi skriver Iphone og Burgerspesialisten.

Paal Uvaag, i Morgenbladet

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter