Lesarspørsmål

No image

Spørsmål: Eg høyrer no støtt at det er mykje vêr der eller der. Er dette rett ordbruk?

Svar: Med visse atterhald: ja. Vêr kan tyda både vêr generelt og (vind og) uvêr særskilt (jf. tyding 3 i Norsk Ordbok og tyding 2 i Det Norske Akademis ordbok).

På reint formelt grunnlag må ein difor seia at ordbruken er korrekt, med teoretisk grunnlag i tradisjonell norsk. Men når ein ser etter i avisbasar og andre tekstkorpus, kan ein få mistanke om at det verkelege grunnlaget er eit anna. Uttrykket mykje vêr spreier seg på kostnad av mykje uvêr og skiftande vêr frå midt i 1980-åra. Dei eldste belegga er frå ei norskamerikansk avis (under krigen).

Det er uråd å rå ifrå all bruk av uttrykket. Den nyare varianten høver godt som statistisk omgrep om eit vêrlag med mykje vind og væte og dessutan mange eller bråe skift, gjerne over eit stort område. Men om ein ikkje viser til noko så samansett, kan ein like gjerne seia uvêr eller skiftande vêr. Fleire som skriv til oss, er irriterte over at det har gått inflasjon i den sjargongprega omtalen av uspesifisert vêr, og meiner at ein bør vera meir presis. Det kan vera noko i det.

***

Spørsmål: Stadig oftere leser jeg om folk som lener seg på alt fra tro, kunnskap og argumenter til Gud og hvermann. Selv lener jeg meg bare på konkrete og solide saker. Hvor kommer den nye uttrykksmåten fra?

Svar: Det har vært brukt sporadisk lenge, men den økende utbredelsen de siste tiårene skyldes nok engelsk lean on (lean on others, lean on advice osv.).

På norsk heter det tradisjonelt å støtte seg til eller på nynorsk å stø seg til/på (konkret også mot). Et eksempel kan være «å støtte seg til fagfolk». Man kan også ty eller trøste seg til noe(n) eller sette sin lit til det/dem.

Vi har alltid lent oss på norsk også, men mest mot eller til konkrete ting, og da helst for å hvile eller få avlastning, ikke for å få støtte til arbeid eller noe annet aktivt.

***

Spørsmål: Skal ein skrive ord som berekraftmål, berekraftrapport og berekraftindikator med eller utan binde-s?

Svar: Det er valfritt. Liknande ord som kjernekraft-, varmekraft- og tyngdekraft- har helst ikkje -s- i samansetningar, medan kjøpekraft- vel har mest -s-.

Då omgrepet berekraft var ungt, dominerte berekraftomgrepet utan -s-. Eit søk i basen nb.no viser at ordet er ei litt uvanleg samansetning.

I det siste har samansetning med -s- spreidd seg mykje, og berekraftsmål med -s- har til og med kome inn i enkelte ordbøker. Det er likevel rimeleg å la s-en vere valfri ei god stund ennå.

***

Spørsmål: Sønnen min prøvde et nytt dataspill og konkluderte med at det var skikkelig sugent. Han har også nylig sett en sugen film. Sugent betyr visst ‘dårlig’, det vi før kalte «rævva» her i Oslo. Hvordan henger dette sammen?

Svar: Vi har fått et nytt suge-verb i norsk, og det adjektivet du viser til, er så å si avledet av verbet gjennom en logisk kortslutning.

For noen år siden tok ungdom og unge voksne opp en slangbetydning av engelsk to suck: ‘å være dårlig’, og de oversatte det direkte til å suge, som ikke gav mening i utgangspunktet. Mye tyder på at opprinnelsen til den nye betydningen av suck/suge ligger i oralsex, men dette er neppe noe de fleste tenker på, så man bør ikke ta det for ille opp.

Noe(n) som suger, er per definisjon sugende (presens partisipp). Sugen med -en betyr derimot ‘som opplever sug’. Det kunne i prinsippet også vært perfektum partisipp og betydd ‘sugd’ (slik nynorsk sogen gjør).

Det finnes riktignok eksempler på at -en fungerer på samme vis som presens partisipp -ende, f.eks. tilbakeholden og måteholden (‘som holder måten’). Men dette er ikke et vanlig mønster.

Man kan altså godt mene at suge «stinker», og at sugent får det til å surkle i grammatikken. Men begge betydningene har sikkert sugd seg godt fast i språket.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter