Alle barn trenger språk

Direktør i Språkrådet Åse Wetås

Å lære språk er livsviktig, enten man er døv eller hørende. En fersk rapport fra NTNU samfunnsforskning konkluderer med at vi som samfunn ikke greier å gi tegnspråklige barn en god nok oppvekst. Det er et stort problem.

Selve forklaringen på problemet er ikke så komplisert. Døve og hørselshemma barn har en lovfesta rett til tegnspråkundervisning. Men å ha rett til undervisning er ikke nok. De trenger også et miljø å bruke språket i, et tegnspråklig fellesskap. Det får de færreste på nærskolen sin, rett og slett fordi det er for få tegnspråkbrukere der. Det bidrar til at elevene faller utenfor, både faglig og sosialt.

Mange døve og hørselshemma har hatt det bra på døveskoler. Slike skoler sikrer både et fagmiljø for tegnspråkopplæring og et godt tilbud til elevene. Da de statlige døveskolene ble nedlagt i 2011, forsvant en viktig opplæringsarena for tegnspråk. Noen steder har opprettholdt et eget skoletilbud for hørselshemma barn, for eksempel kommunale Vetland skole i Oslo. Det er bra for de barna som har dette tilbudet. Men også elever utenfor de største byene må få muligheten til å utvikle tegnspråket sitt. De må få slippe å være de som er annerledes og strever med å få med seg det som skjer, absolutt hele tida. Når de færreste foreldre i dag ønsker å sende barna sine på internatskole, er det derfor ekstra viktig at tegnspråklige elever får samles regelmessig.

Vi trenger en bedre koordinering av tilbudet til de tegnspråklige barna våre. Dagens ansvarsdeling mellom kommunene og det statlige støtteapparatet er ikke god nok. Det går ut over barna, og det kan vi ikke være bekjent av. Vi vet hva tegnspråklige barn trenger. Nå må vi gi dem mer av det.


Signatur
Åse Wetås
direktør i Språkrådet

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter