Klipp

No image

NORDMENN FÅR aldri nok av språk-kuriosa. […] Dei [Linda Eide og Sjur Hjeltnes] takla også det kanskje vanskelegaste av alle norske språkfenomen, nemleg: Kva tid heiter det i, og kva tid heiter det på? Dei som følgde med, veit no at det – sjølvsagt – heiter på Dale i Vaksdal, men i Dale i Fjaler. 

Fra Møre-Nytt

***

EN GANG VAR Norge delt på tvers. Ikke av fjell, ikke av klasse, kjønn eller stand, men av personlige pronomen og grammatikk. Den norske språkstriden er ved sida av dugnad og egalitære idealer noe av det vanskeligste å forklare utlendinger om landet vårt. Etter hvert som riksmålet og landsmålet nærma seg hverandre og blei til bokmål og nynorsk, har det blitt stadig vanskeligere å forklare nordmenn og. 

Aslak Sira Myhre, i Dagsavisen

***

NO HAR [Språk]rådet komme med nye vedtak som mellom anna gjer at grunnstoff frå rutherfordium til oganesson får vedtatte skrivemåtar på norsk. Dette skjer etter initiativ frå ein kjemikar, og direktør i språkrådet Åse Wetås seier dei er glade for at fagmiljøa tar initiativ. – Det er med på å styrke posisjonen til norsk språk, særleg på fagfelt der engelsk er mykje brukt. […] To av endringane er i tillegg at det no skal heite gusjegul og gaselle, mens det før heitte gursegul og gasell. Wetås seier målet er at det skal vere enkelt for språkbrukarane å skrive korrekt norsk.

Nynorsk Pressekontor

***

IKKE MINST VI vestfoldinger må fortsatt leve i spenning om når «skjærte» (nå bare skar) og «bærte» (nå bare bar) etter hvert vil bli akseptert i offisiell rettskrivning. Der går foreløpig grensen for våre språkmyndigheter. Men de gir seg nok. Vi får stadig større deler av landet med oss.

Knut Mello, i Tønsbergs Blad

***

BARE SÅ DET er sagt, jeg tror ikke sørsamisk blir det nye in-språket å lære seg for ikkesamer sånn umiddelbart. Ikke minst fordi sørsamisk, som hører til den finsk-ugriske språkfamilien, har en grammatikk som skremmer vannet av selv den mest regelglade språknerd, med åtte kasus og verb som kan bøyes i nær 30 former. Men det hadde jo vært fint om vi, trøndere, som bor midt i det sørsamiske området, i det minste kunne si hei til våre naboer på deres eget språk. Ikke sant? 

Anna Lian, i Adresseavisen

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter

Publisert:25.09.2017 | Oppdatert:25.09.2017