Året rundt

No image

Månedene har en mytologisk, keiserlig og tallrik språkhistorie.

AV ERLEND LØNNUM

Månen bruker rundt en måned på å gå rundt jorda. Det overrasker vel derfor ingen at ordet måned (norrønt mánaðr) er avledet av nettopp måne.

I den opprinnelige romerske kalenderen var det ti måneder, med mars som den første og desember som den siste. De fire første månedene den gang fikk navn etter guder, og de seks neste etter nummeret i rekken.

Den femte måneden fikk først navnet Quintilis, som kunne ha gitt «kvinteber» på norsk, og den sjette Sextilis, «seksteber». Romerne valgte så å hedre sine herskere Julius Cæsar og Augustus med nye månedsnavn: juli og august.

Den julianske kalenderen (oppkalt etter Julius Cæsar) har tolv måneder:

JANUAR etter guden Janus
FEBRUAR av latin februum ‘renselse’
MARS etter guden Mars
APRIL (kanskje) etter gudinnen Afrodite
MAI etter gudinnen Maia
JUNI etter gudinnen Juno
JULI etter Julius Cæsar
AUGUST etter keiser Augustus
SEPTEMBER av latin septem& ‘sju’
OKTOBER av latin octo ‘åtte’
NOVEMBER av latin novem ‘ni’
DESEMBER av latin decem ‘ti’

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter