Klipp

– SAMTIDIG SOM DET ER vanskelig for ikke-norsktalende å ha styreverv, er det også vanskelig å henge med i alt som skjer i universitetspolitikken. Det gjelder for eksempel debatten i universitetsmedier og informasjon utover det overfladiske. Alt foregår på norsk, selv om det akademiske livet i Norge er tospråklig: norsk og engelsk. Så vi må vurdere hvordan vi kan bedre norskferdighetene, samtidig som språkforventingene til nyankomne stipendiater eller en postdoktorer som kun er her i en begrenset periode, må være realistiske.

Malcolm Langford, jussprofessor ved Universitetet i Oslo, til uniforum.no

***

EU-INNVANDRERNE ER samfunnsborgere som bør ha de samme mulighetene som dem som er født i Norge. Dessuten trenger barna deres foreldre som finner fram i en norskspråklig hverdag, der de kan kommunisere med skole og barnehage og ta i bruk offentlige helsetjenester og velferdsrettigheter som sykepenger, foreldrepenger og bostøtte. Da må man ha muligheten til å lære og bruke norsk.

Åse Wetås, direktør i Språkrådet,
og Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær i Caritas, i Nationen

***

SOM NYNORSKBRUKAR ved Det juridiske fakultetet i Oslo er det eit tema eg ikkje kjem unna. Kvifor vert nynorsk nytta i juridiske samanhengar sett på som noko unødvendig og ein smule vrangt? […] Kjære professorar, førsteamanuensisar, bibliotektilsette og alle som skal kommunisere faget juss med andre: Ver så snill, ikkje snakk ned nynorsken! Å halde på målforma si er vanskeleg nok frå før.

Solveig Brunvoll, jusstudent, på rett24.no

***

NORSKE BARN heilt ned i barnehagealder har begynt å prate engelsk. […] – Barn bli bombardert med engelsk språk rundt seg heile tida. Både frå TV, nett og alle digitale plattformer. Barn snappar til seg språk veldig lett. […] – [Barnehagebarna] er nok svært bevisste på at dei hentar inn eit anna språk i leiken, og at det har ein funksjon.

språkprofessor Kristine Bentzen, Universitetet i Tromsø, til nrk.no

***

KVENSK FINSK RIKSFORBUND ser positivt på at nasjonale minoritetsspråk gjennom den nye språkloven skal «sikres gode levevilkår», slik kulturminister Abid Raja sa det under behandlingen av saka i Stortinget. […] Samkvemet med brukere av finsk (herunder karelsk og meänkieli) er et av de viktigste praktiske tiltak som gir kvensk gode levevilkår. Vi ser for oss at dette samkvemmet, som har økt år for år, vil fortsette å øke i årene som kommer.

Bjørnar Seppola, styreleder i Kvensk Finsk Riksforbund, til nrk.no

***

OFFENTLIGE INSTITUSJONER bør ha norske navn og følge norsk rettskriving. Jeg er for øvrig også bekymret for at norsk svekkes som akademisk fagspråk selv om jeg også er en varm tilhenger av internasjonalisering i utdanningen. […] Neste gang jeg får sjansen til å si ja eller nei til et navnevalg i offentlig sektor, skal jeg ha [Stefan Heggelunds (H)] glødende engasjement med meg i tankene.

arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen, til forskerforum.no

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter