«Unnskyld meg, men mener du virkelig at det heter kviss?»

AV PAAL UVAAG, journalist og huslingvist i Morgenbladet

DET VAR EN KOLLEGA som fikk spørsmålet, hun hadde skrevet ordet i tråd med det som på det tidspunktet var en nyvinning i Morgenbladets språknorm: kviss til fordel for quiz. Og nå hadde altså en leser rynket så mye på nesen at hun hadde sendt kollegaen min en e-post.

I Morgenbladet tar vi den slags neserynking på alvor. Hvis noen har stavet et ord på en måte vi ikke er vant til, kan vi nok rynke på nesen selv. Det har vel også hendt at neserynkingen har utartet til hoderisting. Himling med øynene, derimot, forsøker vi i det lengste å unngå.

Det ligger en liten selvmotsigelse i å være ansvarlig for språket i Morgenbladet. Vi er en avis som forfekter mangfold, likevel tviholder vi på norsken. Vi snakker om språket vårt hver eneste dag, ofte i en chattekanal vi frimodig nok har kalt «Språkrådet». Der hjelper vi hverandre med setninger og formuleringer, og vi diskuterer oss frem til oversettelser.

Kan vi finne et norsk ord for spoiler alert? Tja, noe med plott, kanskje? Plott … plottblotting? Eller hva med no-platforming? Skal vi prøve å kalle det scenenekt? Hva gjør vi når en kilde har sagt influencer, ikke påvirker? Bør vi da ringe vedkommende og avklare om det er greit at vi oversetter det? Skal vi skrive bluetooth eller blåtann? Hva skal vi kalle test kit på norsk? Testsett? Testesett? Testpakke? Testeutstyr? Sånn går praten, hver uke.

Det var slik den hadde gått også da vi besluttet å skrive kviss. Men det tok litt tid, det trengte å modnes. Første gang jeg luftet skrivemåten for kollegene mine, var halvparten imot. Da jeg spurte på nytt noen uker senere, var nesten alle for. Men leseren som sendte kollegaen min en e-post, var altså ikke like begeistret.

Ok, så kan det kanskje se litt rart ut de første gangene man leser kviss. Men noen syntes sikkert at det så rart ut da vi begynte å skrive fjell i stedet for fjeld også. Og yndlingseksemplet når noen setter spørsmålstegn ved fornorskede stavemåter, er sjåfør. «Jaså, du vil vel skrive chauffeur også, du», kan man si når man vil legge ballen død. Så kan man selvsagt spørre seg om det egentlig er så viktig om vi skriver ordene på den ene eller den andre måten, eller om det er så viktig at vi finner norske ord som kan erstatte engelske. Jo da, det er faktisk viktig. Glem brunost, fredagstaco og «Nytt på nytt». Det norske språket er kanskje den eneste verdien alle nordmenn har felles.

Det var nok litt ufint mot q-en å frarøve den quiz, den har vel snart bare q-tips og quisling igjen. Men det var gjort i beste mening, vi ville bare erklære kvissen for integrert.