Språkundervisningen som forsvant?

No image

Dagens studenter har ikke lært nok grammatikk på skolen, erfarer flere. Norsk Lektorlag mener at læreplanene er en av årsakene, og får støtte av Språkrådets direktør.

AV ASTRID MARIE GROV

Hans-Olav Enger er professor i nordisk språk ved Universitetet i Oslo og underviser mange av framtidas norsklærere. Han er klar på at mange av studentene hans har for dårlig grammatikkgrunnlag fra skolen.

Hans-Olav Enger | Foto: Ram Gupta, UiO
Vi må ha et språk for å snakke om språk.

– En del av dem kommer med så dårlige forkunnskaper at jeg lurer på hva slags grammatikkundervisning de har hatt. Og mitt klare inntrykk er at denne gruppa stadig øker.

Fra for mye til for lite

Enger mener det lave kunnskapsnivået skaper problemer for hans egen undervisning.

– Hvis undervisningen alltid skal tilpasses den svake gruppas nivå, kommer de andre til å kjede vettet av seg. Jeg har brukt en del tid på å forklare forskjellen mellom substantiv og subjekt, og det burde ikke være nødvendig på et universitet.

Nordiskprofessoren mener man har vært for redd for å undervise i grammatikk i skolen de siste årene.

– I min egen skoletid hadde vi mer grammatikk enn vi trengte, men nå har pendelen dessverre svingt for langt den andre veien. Flere studenter har en grunnfestet oppfatning av at grammatikk ikke er noe som angår dem. Men grammatikken er et hjelpemiddel lærerne kan bruke for å forklare elevene hva som er feil. Den gir et begrepsapparat for å snakke om mye annet av det elevene lærer i norskfaget, for eksempel stil innenfor litteratur. Vi må ha et språk for å snakke om språk, sier Hans-Olav Enger.

Gunvor Mejdell er professor emeritus i Midtøsten- og Nord-Afrika-studier og underviste i arabisk ved Universitetet i Oslo fra 1975 til i fjor. Hun mener også at manglende grammatikkunnskap er et stort problem.

Gunvor Mejdell | Foto: Elisa Kolle, UiB
Skal man fordype seg i et språk, må man kunne grammatikk.

– Jeg opplever at nivået på grammatikkunnskaper har blitt stadig dårligere, og antar at det har å gjøre med svekket fokus på dette gjennom skoletida. Mange studenter mangler grep om enkle grammatiske kategorier som subjekt, preposisjon og pronomen. De siste årene har vi måttet integrere undervisning i norske og engelske grammatiske begreper i arabiskundervisningen.

Mejdell mener at også studentenes motivasjon kan være et problem.

– Mange synes det er tungt og forstår ikke hensikten med å lære seg et grammatisk begrepsapparat. Trenden i språkundervisningen, også i arabisk, har gått i retning av praktiske ferdigheter og mindre språklig analyse. Men slik jeg ser det, er det nødvendig med kunnskaper i arabisk grammatikk ikke bare for å forstå språkets strukturer, men også for å hanskes med annet enn tilrettelagte arabiske tekster. Det inkluderer også det å slå opp i ordbøker.

Dårlig læreplan?

Språkprofessorene er ikke alene om å bekymre seg forlæringsutbyttet til norske elever. Tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen varslet at skolefagene har blitt for fulle, og at det må prioriteres hardere hva elevene skal lære. Derfor er det satt i gang et arbeid med å revidere læreplanene, den såkalte fagfornyelsen, som skal munne ut i nye læreplaner fra høsten 2020. Utdanningsdirektoratet har nylig avsluttet arbeidet med de såkalte kjerneelementene, dokumenter der det viktigste i skolefagene skal meisles ut.

En organisasjon som ikke er særlig begeistret for det siste utkastet til kjerneelementer (per mai 2018), er Norsk Lektorlag. Geir Olav Kinn er leder for fagutvalget for norsk i organisasjonen og lektor ved Mysen videregående skole. Han mener læreplanfornyelsen foreløpig ikke bærer preg av en økt satsing på grammatikk.

Geir Olav Kinn | Foto: privat
Før man kan ‘utforske’ og ‘leke’, må man kunne skrive.

– Jeg ser ikke at norsklærere får større insentiv til å styrke grammatikkundervisningen med det siste utkastet til kjerneelementer i norsk. Snarere mener jeg dette er et tilbakesteg for grammatikken. Det gjenstår selvfølgelig å se hvordan dette vil arte seg i selve læreplanene, men foreløpig er jeg ikke optimist.

Kinn deler universitetsprofessorenes oppfatning om at norske elever får med seg for lite grammatikkunnskaper fra skolen. Han mener en viktig forklaring er at fagdisiplinen har hatt en svak plass i læreplanene. Kinn mener det er påfallende at grammatikk i stor grad uteblir blant kjerneelementene, iallfall på de høyere klassetrinnene.

– På videregående nivå er ingen av komponentene i grammatikk nevnt blant kjerneelementene. Ortografi er med helt til det siste året på videregående, men det er langt fra det største problemet for elevene. Jeg tror at de som har utarbeidet disse elementene, ikke har grammatikk som spesialområde.

Geir Olav Kinn mener kjerneelementene ikke kommer til å snu en negativ trend i norskfaget. Han etterlyser mer konkret læring.

– Kjerneelementene er så fulle av ord som «leke», «utforske» og «eksperimentere» at de etter mitt syn helt blir tømt for innhold. Jeg mener slike vage og svevende begreper svekker norskundervisningen, siden vi vet hvor lite grunnleggende kunnskap mange har når de kommer ut av skolen. Mange universitetsfolk rapporterer at elevene skriver ordinær sakprosa dårlig. Før man kan «utforske» og «leke», må man kunne skrive, og det bør gjenspeiles i læreplanene.

«De gode intensjoners fag»

Språkrådets direktør Åse Wetås deler Kinns bekymringer over fagfornyelsen. Hun mener norskfaget har fått et identitetsproblem.

Åse Wetås | Foto: Moment studio
Jeg frykter at norskfaget har blitt ‘de gode intensjoners fag’.

– Jeg frykter vi har fjernet oss for mye fra det som bør være bærebjelken i et språkfag. For å forstå hvordan et språk fungerer, enten det er eget eller andres, må man kjenne byggesteinene. Når elevene kan så lite grammatikk fra skolen at foreleserne på universitetene må forklare de enkleste ting, er det på tide å gjøre noen grep. Og det er læreplanene vi må starte med, for det er de som styrer undervisningen.

Wetås presiserer at hun ikke ønsker seg et norskfag som er det det alltid har vært, men at man må tenke nøye gjennom hva man vil med de ulike elementene.

– Selvsagt må det største faget i videregående skole tilpasses den tida vi lever i, men grammatikken går aldri ut på dato. Det er slett ikke gammeldags å lære elevene grammatikk. Jeg frykter at norskfaget har blitt «de gode intensjoners fag», og utkastet til kjerneelementer forsterker dessverre den frykten. Faget skal fortsatt inneholde veldig mye, men mange av læringsmålene er lite håndfaste og vanskelige å få grep om. Det er viktig at den grunnmuren grammatikken representerer, ikke forsvinner i alt det nye. Det er vanskelig både å forstå andres tekster og produsere egne tekster når man ikke kjenner byggesteinene i språket.

Dårlig kvalitet på undervisningen?

Ett viktig spørsmål er hvor mye grammatikkundervisning elevene får i norskfaget, et annet er hvor god undervisningen er. En studie fra Universitetet i Oslo peker i retning av at det siste også spiller inn. Læreres tilbakemeldinger på syvendeklassingers tekster viser at «lærarane ikkje alltid gir rett og velvalt respons, og at elevane i liten grad skjønar det læraren har prøvd å be om i responsen».[1]

Åse Wetås vil ikke legge skylden på lærerne. Hun mener at hele utdanningssystemet har kommet inn i en vond sirkel.

– Hvis lærerstudenter har et svakt grammatikkgrunnlag fra skolen, blir det vanskelig å ta igjen det tapte i lærerutdanningene og på universitetene. Da vil tendensen bare forsterkes når nye lærere kommer ut i skolen og skal formidle kunnskapen videre.

Kunnskapsnivå og formidlingsevne henger tett sammen, mener Wetås.

– Når lærerens egen kunnskap i grammatikk ikke er god nok, blir det naturligvis vanskelig å formidle faget videre til barna. Ingen liker vel å undervise i emner de ikke føler seg trygge på. Vi må derfor bryte den vonde sirkelen og sørge for at grunnlaget blir lagt der det bør legges, nemlig i skolen. Det blir altfor enkelt å skylde på lærerne hvis problemet faktisk ligger i de overordnede føringene for undervisningen i norsk skole.

Utdanningsdirektoratet ved seniorrådgiver Bente Heian svarer:

«Grammatikk er helt klart en viktig del av norskfaget, og det vil det også være i de nye læreplanene. Grammatikken ble også styrket i revisjonen av læreplanene i 2013. Da ble blant annet setningsanalyse lagt inn som et nytt kompetansemål på 7. trinn, og på 10. trinn ble det lagt til et mål som krever at elevene skal ‘beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp’.

Et av de foreslåtte kjerneelementene i norskfaget heter ‘Språket som system og mulighet’. Det innebærer blant annet at elevene skal utvikle kunnskaper om de grammatiske og estetiske sidene ved språket. Nå er vi i gang med å gå gjennom alle innspillene vi har fått til utkastet til kjerneelementer. Noen av innspillene tar for seg grammatikk i faget, og vi vil vurdere om vi skal justere noen av kjerneelementene. Videre vil det være læreplangruppene som utformer kjerneelementene videre i form av kompetansemål. Dette arbeidet vil foregå høsten 2018.»


[1] Tonne, Ingebjørg (2017). Lærarrespons og skriving i grunnskulen. Forståing, effekt og moglegheiter, I: Birgitte Fondevik & Pål Hamre (red.), Norsk som reiskaps- og danningsfag. Det Norske Samlaget. S. 173–202.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter